I 2025 er det 50 år siden kunstneren Bas Jan Ader forsvant i Atlanterhavet. Ader var en pioner innen video-performance og er særlig kjent for serien «Fall» fra 1971. Den består av flere korte videoer der kunstneren utforsker forskjellige måter å falle på. I Renee Daalders dokumentar om Ader fra 2006, setter en venn av Aders ord på essensen av serien med fall; «Å slippe taket, er et møte med evigheten»
Bas Jan Ader var fra Nederland, men bodde og arbeidet i Los Angeles, USA. I prosjektet «In search of the miraculous» seilte han båten «Ocean Wave» fra østkysten av USA, med Nederland og sin første separatutstilling i hjemlandet som mål. Båten ble funnet nær Irland noen måneder senere. Ader ble aldri funnet.
Dette er utgangspunktet for årets utstillingsrekke på House of Foundation i 2023. Antonymene bærer hverandre, er gjensidig avhengig av hverandre og kan bytte plass, bare konteksten skyves ørlite på.
Parallelt med utstillingsprogrammet, vil det arrangeres og annonseres kunstnersamtaler i forbindelse med utstillingene. Dokumentaren «Here is always somewhere else», regissert av Renee Daalder og produsert av Aaron Ohlmann vil også bli vist for besøkende i utstillingsperiodene (med stor takk til Aaron Ohlmann for tillatelse).
Trude Johansen 27.1 – 25.2 2024
Åpning 27. januar (kl. 18.00)
Da jeg var ti år skrev jeg særoppgave om Hellas. I den skrev jeg ned myten om Ikaros og Daidalos for hånd….løkkeskrift, det føltes som en bragd. Kort fortalt om den greske myten er Daidalos og sønnen Ikaros fanget på Kreta. De flykter med vinger som Daidalos har laget av fjær og voks. Ikaros flyr for høyt, solen smelter voksen. Han faller i havet og drukner.
Barna mine er blitt store. Den ene har flyttet ut. Det som virket som en evighet er nå forbi. Utstillingen viser fjærkonstruksjoner i relieff og tegning, der det foregår en utydelig linje mellom stigning og fall, og mellom vekst og forfall.
Steinar Laumann 9.3 – 21.4 2024
Fra juli til oktober 2023, seilte billedkunstneren Steinar Laumann fra Halden til Harstad, et stort stykke av norgeskysten, nesten uten seileerfaring.
For Laumann er reisen ofte utgangspunktet for et kunstprosjekt. I 2017 utga han boka «Jeg går en tur med kua», som handler om en 80 dagers reise over fjellet med kunstneren, en ku og kalven hennes.
For Laumann har fjellet og brenne i mange år vært en kilde til inspirasjon, men de siste årene er fokuset blitt dratt mer mot havet.
Ségolène Thuillart (F) 27.4 – 7.7 2024
Sègolène Thuillarts kunstnerskap spenner over flere utrykksformer; grafikk, tekstil og performance. I utstillingen viser hun trykksaker i form av instruksjonsmanualer og køsystemer, silketrykk i form av grunnflater og kart over bygningsmasse, tekstilarbeider i form ord som definerer roller man har i et samfunn og en performance som tar utgangspunkt i opplevelsen av å være bruker av det franske NAV-systemet (CAF).
I Ségolène Thuillarts utstilling er det individets egenverdi i møtet med samfunnshierarkiet som er tema. Hva er frihet i møte med et system basert på et komplisert språk, skjemaer, koder og der en selv blir gjort til et nummer i en serie. Hvem er man når en faller til bunnen av samfunnet?
Boris Beja (SL) 17.8 – 19.10 2024
Den slovenske kunstneren Boris Beja er utdannet fra Faculty of Natural Sciences and Engineering i Ljubljana, med spesialisering innen grafisk teknologi. Med sin performance Lesson 45, viser Beja en gulvinstallasjon i trevirke og speil, og en danse-performance.
Utstillingen tar utgangspunkt i et toårig kurs i ballett som kunstneren startet på i 2018. Danseformen ballett handler om perfeksjon og å streve etter vektløshet. Boris Bejas prosjekt handler om å oversette dette dansespråket til et grafisk/visuelt språk og hvordan kroppslig gjentakelse og bevegelser i rommet, skaper strukturelle bevegelsesmønstre.
Tom Eidsvold Larsen 2.11 – 29.12 2024
Den norske grafikeren Tom Eidsvold Larsen viser en egenprodusert grafikkpresse og en grafikkpresse i støpejern fra 1870, samt grafiske trykk som er laget på disse. Det vil arrangeres en kunstnersamtale med utgangspunkt i arbeidsulykken Larsen hadde som scenemester og håndverker ved Det Norske Teatret, som videre førte til grafikkutdannelsen på Kunsthøgskolen i Oslo.
Det er skaden og kroppens kunnskap som tematiseres. I 2005 falt Larsen fra en scenerigg og ned i et betonggulv. I ulykken ble musklene i armen revet av. Han gikk ut med master i grafikk på Kunsthøgskolen i Oslo i 2013. Larsens sirkelbilder er visualiseringer av fallet, men sirklene kommer også som en naturlig del av fysikken, armens naturlige bevegelse etter skaden i skulderen.
Prosessuelt:
House of Foundation har eksistert i 14 år. Vi har drevet utstillingsvirksomhet siden 2010 og har stort sett fulgt normale rytmer med utstillingsperioder på et par måneder og med tre til seks utstillingsperioder per år. Som visningssted/arrangør er vi tilretteleggere og produsenter, og vår ambisjon er på ulike måter å skape nye rom, være det seg et fysisk rom, en festivalramme, et bokformat/en bokserie, en dreining, et nytt utganspunkt eller en endret tidslighet. Jeg vil påstå at det er kjernen i vår virksomhet – vi skaper rom og møteplasser.
Fra og med høsten 2021 introduserte vi et nytt grep. Vi igangsatte et femårig prosjekt hvor vi inviterer én kunstner per år, i fem år. Tanken er å tilby en tidsramme og et rom som legger til rette for kvalitet og til fordypning. Kunstnerne bes forholde seg prosessuelt både til de ytre rammene og til egen praksis. Vi legger til rette for en til-bliven hvor alle involverte får anledning til å forholde seg til utstillinger som endrer seg underveis, slik at en ideelt sett skal ønske å oppsøke den samme utstillingen flere ganger i løpet av året. Kunstnerne vil naturlig nok tolke det prosessuelle ulikt. Og det i seg selv er en tilleggsverdi ved prosjektet. Vi er altså på jakt etter et nytt rom å arbeide i og formidle ut ifra.
Vår første hovedutstiller var Unn Fahlstrøm (2022). Jessica Williams fulgte opp i 2023 og i 2024 er det Trude Johansen som disponerer rommet. Vi ønsker deg velkommen til House of Foundation. Følg gjerne vår facebookside for informasjon om åpninger og arrangementer og ikke minst Trude Johansens nettside, hvor prosjektet vil dokumenteres fortløpende.
– Martin M. Sørhaug
FALL er støttet av/supported by:
Norske Grafikeres Fond/Norwegian Printmaker Society Fund
Kulturrådet/Arts and Culture Norway