Tidligere utstillinger

 

HEIMAT

(06.11- 13.12.2020)

Utstillingen HEIMAT presenterte seks veletablerte kunstnere med bakgrunn fra Vestlandets kunstakademi. 

Natasja Askelund // Tor-Magnus Lundeby // Marit Aanestad // Grethe Unstad//Arne Revheim//Annette Kierulf

Prosjektet har tittelen Heimat, som rommer både et bokstavelig og et metaforisk nivå, og genererer tre utstillinger, som nå har blitt vist i Bergen, og Moss, neste utstilling blir ved Atelierhuset Tou i Stavanger.

Dette sier kunstnere selv om sitt prosjekt:

Gir det mening å snakke om fellestrekk i norsk samtidskunst i en globalisert kunstverden? Og mer spesifikt: Har vi, et knippe kunstnere utdannet ved Vestlandets kunstakademi (VKA) på begynnelsen av 90-tallet noe felles?  Hvor er vi nå, kunstnerisk sett? Har felles utdanning satt spor som fortsatt er tilstede?

Ved å samarbeide om dette prosjektet har vi samlet seks kunstnerskap som startet på Vestlandets kunstakademi på 80-90-tallet, samtidig som vi har utviklet et prosjekt som handler om tilhørighet, bånd og strukturer i samfunnet. Vi arbeider i hver vår del av landet, uavhengig av hverandre, med forskjellige liv og historier. Det er interessant å se våre kunstuttrykk opp mot hverandre og finne ut om det er noen møtepunkter eller motsetninger. Det handler å få nye perspektiv på det man skaper. Vi er interessert i å undersøke om, og eventuelt hvordan, strukturer i studietiden har satt spor i alles kunstnerskap.

OM KUNSTNERNE

Natasja Askelund kunstneriske praksis er en refleksjon rundt maleriet som medium, der tematikken hele tiden har kretset rundt hverdagslivet. Hun skildrer menneskers livsvilkår i barndom og oppvekst, og egen rolle som voksen kvinne i det som Trond Borgen kaller – en intimitetens livsfrise. Selv om maleriet etterhvert har beveget seg fra det narrative til det poetiske og abstrakte, er tematikken hele tiden nært knyttet til kunstnerens nære omgivelser, og hverdagsliv. https://natasjaaskelund.com/

Tor-Magnus Lundeby har siden studietiden jobbet med å utvikle et personlig og konstruktivistisk billedspråk. Hans kunstpraksis er en totalistisk samleprosess som inneholder leting, sortering og dekoding som stammer fra barndommen. Selv om Lundebys visuelle uttrykk ligger nærmest den abstrakte delen av kunsthistorien, kan man ane inspirasjonskilder fra tegneserier, musikk og Science fiction. På denne måten kan man nesten lese arbeidene som kart, eller dashbord i et avansert fly. https://www.tormagnuslundeby.org/

Grethe Unstad arbeider med farge og undersøkelse av fargerom hvor det meste har utspring i det sette og observerte. Hun utnytter materialet og fargen til å beskrive, og undersøke opplevelser fra oppvekst, visuelle minner om uthusveggen der hun vokste opp, eller dampende jordlukt om våren. I det konsentrerte møte mellom kunstneren og materialet, undersøker hun billedrommet med dets muligheter og avgrensinger. http://www.gretheunstad.com/

Marit Aanestad er utdannet arkitekt og hennes arbeider kretser ofte om menneskenes behov for å bygge hus, lage le, lage rom. Hun benytter ofte helt enkle materialer, som stein, tre og plexiglass som hun ikke bearbeider spesielt mye for så å bygge, sette sammen til enkle former, hus, byggverk. Eller hun prøver å innta rommet, med sine former, sine farger, for å ta plass, okkupere verden. https://www.maritaanestad.no/

Annette Kierulf arbeider hovedsaklig med tresnitt. Kierulfs motiver er gjerne hentet fra natur og kulturlandskap. De tar ofte utgangspunkt i observasjoner fra nærmiljøet på vestlandet og går samtidig i dialog med landskapstradisjonens kunsthistoriske referanser. Bakgrunnen for disse arbeidene er erfaringer fra bygda hvor forholdet mellom det idylliske og tiltrekkende blandes med noe uhyggelige og truende. https://www.kierulf.info/

Arne Revheim prøver å styre unna konsekvens i arbeidet med maleri og tegning. De seneste arbeidene hans er enkle komposisjoner med titler som «mor og son ser far». Eller «mor møter son». Maleriene handler om de tette familiene, om de som er aller nærmest oss, og på den måten ligner komposisjonene som tilsynelatende er abstrakte og enkle, på hverdagslivets kompliserte strukturer. https://arnerevheim.com/

 

M E N D A B L E – KLIMA OG MILJØ I DAGENS KUNSTPRAKSIS (29.08-11.10.2020)

Norske Kunsthåndverkeres temautstilling 2020

Foto: Øystein Thorvaldsen

Norske Kunsthåndverkeres Temautstilling 2020 var et samarbeidsprosjekt mellom arrangør Norske Kunsthåndverkere Viken, visningssted House of Foundation og Norske Kunsthåndverkere.

Prosjektgruppe/jury: Barbro Hernes, Margrethe Loe Elde, Svein Ove Kirkhorn og Ann Kristin Aas.

Prosjektleder: Ann Kristin Aas

Temautstillingen M E N D A B L E var en juryert utstilling og av 115 søknader ble 16 kunstnere valgt ut til å delta.

KRISTINA D. AAS // ANJA BORGERSRUD// LINNÉA BLAKÉUS CALDER // GABRIELLA GÖRANSSON // ANITA HANCH HANSEN// ERIKA HENRIKSSON // CECILIE HAALAND// THOMAS IVERSEN // LINDA JANSSON LOTHE// GERD WEVLING MATRE // ELINE MEDBØE // RUTA PAKARKLYTE // KARINA NØKLEBY PRESTTUN // TORIL REDALEN // ERIKA REED // KRISTIN SÆTERDAL

På bakgrunn av innsendt materiale valgte juryen tittelen M E N D A B L E.

Tittelen M E N D A B L E (able to be mended) viser til at noe er mulig å reparere, både som en manuell handling, men også som reparasjon av en relasjon eller forbedring av en tilstand. Kunstnerne i utstillingen uttrykket en uro for klimasituasjonen, og søker gjennom sitt arbeide relevante måter å reflektere rundt dette. De leter på ulike vis etter uttrykk, metoder og forslag som kan hjelpe oss til å få en dypere forståelse og innsikt. I dette ligger det et håp om at det er mulig å gjøre noe med situasjonen, at det er mulig å reparere det som ødelegges, og at det er mulig å endre og forbedre vår måte å leve i verden på. Kunstnerne i utstillingen stilte spørsmål rundt overproduksjon, overforbruk, rovdrift på naturressurser, og hvilke konsekvenser dette får for naturen, og for oss. Flere av kunstnerne holder frem en naturnær arbeidsprosess som en mulig måte å arbeide med disse spørsmålene på. Noen henter selv råmaterialer som leire, tre, kvae, planter o.l. til sitt kunstneriske virke, direkte fra naturen. Gjenbruk og det manuelle arbeidet står sterkt hos kunstnerne, som ved å omforme funnet materiale, bygge steg for steg, sy sting for sting, reparere, rekke opp, spikke og veve skaper et rom for refleksjon og nye erkjennelser – en metode for å få en dypere forståelse for naturen og for verden rundt oss.

Utstillingsprosjektet fikk økonomisk støtte fra: Norsk Kulturfond, Sparebankstiftelsen, Norske Kunsthåndverkere, Viken Fylkeskommune og Moss kommune.

I forbindelse med utstillingen ble det arrangert performance, seminar, avholdt to gratis workshoper og gjennomført dialogbaserte kunstformidlinger i samarbeid med blant andre Moss Voksenopplæring for personer under norskopplæring.

På utstillingsåpningen ble den offisielle åpningstalen holdt av leder for Kulturkomiteen Cecilie Agnalt. I ettertid skrev hun et engasjert innlegg i Dagsavisen om utstillingen og temaet, se link her: https://www.dagsavisen.no/moss/debatt/kunsten-til-moss-1.1769419

Se linker med filmer fra åpningen hvor dere blant annet kan høre Cecilie Agnalt sin åpningstale, se alle verk og performance.: (Ligger på House of Foundation sin FB-side)

https://www.facebook.com/142067645927923/videos/639531880026209

https://www.facebook.com/142067645927923/videos/2270885249702831

https://www.facebook.com/142067645927923/videos/343309096854338

https://www.facebook.com/kristin.saeterdal/videos/10157249876732155

 

ØSTLANDSUTSTILLINGEN 40 ÅR!

(02.03 – 14.4.2020)

    

Østlandsutstillingen 40 år!
I 2019 feiret Østlandsutstillingen 40 år – et jubileum for den første visningen av landsdelsutstillingen på Østlandet. Jubileet ble feiret gjennom hele året med et mangfoldig og aktivt utstillings- og arrangementsprogram. Mellom mars og november ble jubileet markert i alle de syv Østlandsfylkene med én kuratert solopresentasjon og én juryert utstilling hvert av stedene. Første sted ut var House of Foundation, Møllebyen Moss!

Jubileumskunstner på  House of Foundation var Sidsel Westbø.
Deltagende kunstnere i juryert utstilling var:

Roddy Bell, Patrick Bjørsrud, Marius Dahl, Unn Fahlstrøm, Hilde Frantzen, Marin Håskjold, Torgeir Husevaag, Line Bøhmer Løkken, Beatrice Alvestad Lopez, Atle Selnes Nielsen og Hedda Grevle Ottesen, samt lyttestasjon ved Yngvild Færøy og Søssa Jørgensen.

Østlandsutstillingen ble vist for første gang i 1979 i Galleri F15, Moss, i Sandefjord Kunstforening og i Lillehammer Kunstmuseum og de Sandvigske samlinger. Østlandsutstillingens viktigste oppgave er å arrangere en årlig vandreutstilling i fylkene. Disse er basert på fri innsendelse for kunstnere fra de syv Østlandsfylkene, og blir vurdert av en fagfellejury med fokus på høy faglig kvalitet i utvelgelse, konseptutvikling og presentasjon av kunstverk.

I 2019 søkte totalt 721 norske og 32 tyske kunstnere med tilsammen 1909 arbeider om deltagelse i Østlandsutstillingen – 117 verk av 80 kunstnere og kunstnergrupper er antatt. Av disse kunne 12 kunstnere/kunstnergrupper med 29 arbeider sees på House of Foundation.

Jubileets historiske perspektiv ble markert med kuraterte solopresentasjoner hvor Østlandsutstillingen inviterte inn anerkjente kunstnere med tilknytning til fylket de stilte ut i. Denne arkivdelen viste kunstnere som har deltatt på Østlandsutstillingen opp gjennom årene, og viste kunstnerskap som har markert seg både regionalt så vel som nasjonalt og internasjonalt. Jubileumskunstner for Østfold var Sidsel Westbø, som presenterte 6 grafiske arbeider på House of Foundation. Westbø deltok første gang på Østlandsutstillingen i 1979, og deretter 5 ganger mellom 1980-1987, før hun nå var tilbake som invitert kunstner.

 

Til sammen bestod Østlandsutstillingen 2019 av et bredt mangfold av Østlandets kunstnere, hvor jubileumskunstnernes solopresentasjon og de juryerte kunstnernes enkeltverk er satt sammen til 7 helhetlige utstillinger, samt en jubileumskatalog med presentasjon av hver kunstner.

I løpet av utstillingsperioden ble det utført formidlinger og workshop. HoF fikk støtte fra Moss kommune og Viken Fylkeskommune til et formidlingsprogram. 

Prosjektleder på HoF: Ann Kristin Aas

 

WENCHE KVALSTAD ECKHOFF // Urban Walk-Urban Talk (10/11 – 16/12 2018)

Visningsrom 1

 

Wenche Kvalstad Echoff arbeider befinner seg i grenselandet mellom ulike kunstneriske uttrykk med hovedvekt på arkitektur og miljø, hjem og identitet. Inspirasjonen hentes fra dagliglivet og hennes egen personlige historie. ”Painting relates to both art and life” (Robert Rauschenberg) Det landskapet hun til enhver tid befinner seg i setter en standard for utviklingen av en ide.

Utstillingen Urban Walk – Urban Talk  på House of Foundation var en hommage til det urbane rom. Eckhoff presenterte en veggmontasje med arbeider i ulike formater, ulike teknikker, foto, tegning, collage, 2 og 3 dimensjonale arbeider som samlet dannet en større helhet. 
Inspirasjon ble hentet fra byrommet, en kulturell og sosial arena der vi på ulike måter ytrer oss, setter vår signatur i form av visuelle avtrykk. På samme tid en fortelling om en by som skifter karakter, en by i stadig forandring. 

Inger Lise Libakken, seniorrådgiver og formidlingsleder ved Kunstbanken, Hedmark kunstsenter presenterte kunstnerskapet til Wenche Kvalstad Eckhoff

 

ANA RITA ANTONIO // «Good Design» (14/4 – 27/5 2018)

Visningsrom 1

   

Utstillingen GOOD DESIGN var et resultat av omfattende forskning med fokus på en rekke mekanismer som folk bruker til å modifisere og gripe inn i det offentlige rom. Fra temporære barrierer til midlertidige boliger, endrer folk stadig fellesarealet for å tilpasse de til sine behov, noe som bryter med den tenkte visjonen om våre offentlige rom.

Uttrykkene i disse løsningene er ikke eksplisitt eller forsettlig politisk i sin utførelse, men de går ofte på tvers av lovmessige krav og etablerte standarder. På samme måte er de heller ikke kunstneriske, men disse handlingene viser ofte en omtanke vedrørende materialbruk og form, kreativ og sparsommelig utførelse og en ivaretakelse av stedet.

GOOD DESIGN står for en holdning, en måte å se på materialer og problemløsning, som både er utfordrende og uventet. Disse problemene kan være små og trivielle, men også store og globale. Utstillingen presenterte arbeider som kjennetegnes av evnen til å gjøre det vanlige til noe ekstraordinært gjennom den unike materialbruken. Her ble objekter fremstilt og improvisert frem med et annerledes blikk på hva som kan oppfattes som nyttig. På konkret eller poetisk vis presenterte utstillingen uregjerlige løsninger på presserende problemer, som direkte eller indirekte unnviker fra dominerende økonomiske strategier og produksjonsmodeller.

*Utstillingen var oppkalt etter den kunstneriske bevegelsen og designkonseptet GOOD DESIGN, som oppsto på 1950-tallet i New York innenfor gruppen Minimal Art. I lyset av krisen som oppsto de påfølgende årtiene av hva som utgjør kunst, ble GOD DESIGN ofte kategorisert som et eksempel på en kritisk diagnose av hva kunst ikke er, og spesielt hva som ikke er Minimal Art.

Ana Rita Antonio er fra Portugal, men bor og jobber i Bergen. Hun utfordrer konversjonene i kunst og design med humor og satire og er tydelig influert av sin portugisiske kulturbakgrunn. Antonio arbeider prosjektrettet og ofte med et filosofisk utgangspunkt som hun oversetter til sitt eget kunstneriske behov. Hun ble lagt merke til på høstutstillingen 2014 med sine foto av hyllearrangementer hvor hun selv var en del av konstruksjonen. 

http://anaritaantonio.com

 

DANUTA HAREMSKA // «Reminisens»  ((14/4 – 27/5 2018)

Visningsrom 2

» I min kunstneriske virksomhet arbeider jeg med installasjon, skulptur, tegning og maleri. Jeg bruker bevisst ulike uttrykksformer og materialer, og det er selve konseptet som avgjør valget av medium og materiale. Et gjennomgående tema er eksistens. Det som har hatt spesielt stor plass i mine refleksjoner er ulike overlevelsesstrategier knyttet til vår sameksistens med naturen. Jeg bruker ofte en tilnærming til prosjektene mine der ulike materialer får en stor rolle og metaforisk betydning. Motsetningsfylte kontraster som kan gi en følelse av uro og ambivalens er et viktig element i arbeidene mine.
Utgangspunktet for mitt siste prosjekt «Reminisens» er papirtråd. Jeg undersøker materialets organiske opprinnelse, og stiller spørsmål rundt materialets hukommelse: har organiske materialer et spor av, eller et minne om, sitt tidligere liv? Jeg ønsker å reversere tankeprosessen og gå tilbake til det stadiet der papiret var en levende plante. Prosjektet mitt handler også om materialets potensial, selv når det ser ut som det har mistet alle andre muligheter enn å utføre den funksjonen det er omformet til å ha. Jeg ønsker å rette søkelyset på miljøet og bidra til refleksjon rund vår bruk og forvaltning av naturressurser.»

Danuta Haremska er født i Poznan i Polen, men bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet ved Kunst Gymnasium og Kunstakademiet i Poznan, Polen. Haremska har gjennomført 35 separatutstillinger, er innkjøpt av offentlige institusjoner som Nasjonalgalleriet i Norge, Nord-Trøndelag Fylkesgalleri, Telemark Fylkeskommune, Asker Kommune, Kunstmedalje Museum i Wroclaw i Polen, La Monnais et Medailles de Paris, Myntkabinett, Universitet i Oslo.
Hun har mottatt en rekke priser og stipendier for sine arbeider og er medlem av Norske Billedkunstnere, Tegnerforbundet og Norske Tekstilkunstnere. Haremska jobber som førsteamanuensis i 50 % stilling ved Kunsthøgskolen i Oslo (avd: Kunst og håndverk).

https://haremska.wordpress.com/

 

ANNEGRET KVAM // «The world without sound»(20/01-04/04 2018)

Visningsrom 1

Foto: Annegret Kvam

Annegret Kvam er fra Tyskland og bor i Lindau. Hun er utdannet arkitekt og har arbeidet internasjonalt siden 2007 med konseptbutikker for bl.a. ulike motemerker. Hun har jobbet i et miljø hvor kunst, mote og arkitektur blir anvendt som verktøy og teknikker for å skape emosjonell design.

Etter mange års arbeid i tverrsnittet mellom estetikk og konsepter, romlig kommunikasjon, stemninger og minimalistisk design – har hun nådd det punktet hvor hun vil finne en ny retning.

Annegret Kvam har i hele sin karriere som arkitekt brukt inspirasjon fra kvinnelige modernistiske malere og kunstnere, som Agnes Martin eller Anni Albers, fra den japanske forfatteren Tanizaki Junichiro til tidlig minimalistisk arkitektur, fra Sophie Kalle´s konseptualisme til Rachel Whiteread sine installasjoner.

I utstillingen på House of Foundation presenterte hun arbeider hvor hennes fasinasjon for minimalisme og eksistensialitet, etter mange år som arkitekt, kan finne sitt eget uttrykk utover sin instrumentelle funksjon – som konseptuell og estetisk kontemplasjon.

 

BEATE PETERSEN & DIMITRI LURIE // «Into your Hands» (20/01 – 04/04 2018)

Visningsrom 2

       

Beate Petersen og Dimitri Lurie har siden de møttes i 1997 samarbeidet om flere video- og filmprosjekter. De har samarbeidet om artikler om russisk film, filosofi, kunst og religion, og som har stått på trykk blant annet i Morgenbladet og Klassekampen.

I utstillingen på House of Foundation tok de for seg ulike aspekter ved den russiske forestillingsverdenen. I kortfilmen «Aftertaste», som var Lurie og Petersens første samarbeidsprosjekt, og som er filmet på 35 mm i St Petersburg, tar de for seg møtet med døden og lysten på noe søtt. I den firekanals videoinstallasjonen «Conversions» fremfører en og samme person en ortodoks hymne polyfont med seg selv, ut ifra en idé om at hver stemme symboliserer ulike sider ved menneskets væren. 

I Beate Petersens kortdokumentar «Den tredje dagen», fra en begravelsesmesse i Moskva, ser man hvordan døden blir skrevet inn i en rituell, estetisk form. 

Og i filmen «Hermit» av Dimitri Lurie følger vi en mann som jobber på en avsides meteorologisk stasjon ved Ladoga-innsjøen.  I sin nyeste film «Between C & D» fortsetter Lurie å utforske de metafysiske aspektene av livet. 

Beate Petersen er utdannet billedkunster ved Statens Kunstakademi i Oslo i 2001, og arbeider med tegning, video og dokumentar, samt som skribent, blant annet for Billedkunst, kunstkritikk.no og Ny Tid.  

Siden Beate Petersen var gjestestudent ved Repin-akademiet i St Petersburg i 1997, har hun arbeidet med tematikker knyttet til Russland. Hun har også skrevet en rekke artikler og katalogtekster om den ortodokse sangens opprinnelse, oppbygning og historiske utvikling, blant annet i boken «Musikk og Mysterium» redigert av Erling Gulbrandsen og Øyvind Varkøy.

Dimitri Lurie er opprinnelig fra St. Petersburg, og har bodd i Oslo siden 1998. Han arbeider med eksperimentell kortfilm, dokumentar og installasjoner i offentlige rom. Han har studert filosofi og teologi i sin hjemby og var gjestekunstner på Statens Kunstakademi i Oslo. Han har vist arbeidene sine en hel rekke steder i inn- og utland, og har også vunnet flere priser. Blant annet vant han i 2007 Norges Rederiforbunds kunstpris på Høstutstillingen.

 

BENTE BØYESEN //«House & Garden – med jord under neglene»(28/10 – 10/12 2017)

Visningsrom 1

  

Foto: Ingeborg Øien Thorsland

Innledning av billedkunstner Markus Stabel:

Bente Bøyesens utstilling «House and Gardens – med jord under neglene» i visningsrom # I første etasje består av tre store og tre mindre oljemalerier, flere «Toile de jouy» arbeider og tre «Fajansearbeider.

Maleriene i utstillingen har tittelen «Terroir»

Terroir – kommer fra det franske ordet «terre» som betyr land. Begrepet blir spesielt brukt i forbindelse med vinproduksjon og da som en beskrivelse av vinmarkenes stedsegenhet – hvordan et områdes jordsmonn, klima og landskap setter sitt unike preg på det innhøstede og videreforedlede produktet.

Jeg finner det interessant å ha med denne forståelsen som et bakteppe inn i betraktningen av denne utstillingen. Slik jeg ser det gir det en presis beskrivelse av den kunstneriske prosessen som har ledet frem til akkurat disse arbeidene. Alt blir til på grunn av noe – og disse verkene er blitt til som resultat av nettopp den stedsegenheten som Bente Bøyesens kunstneriske virke (praksis) representerer.

Titlene og verkene står i direkte sammenheng med – og som en videreføring av hennes tidligere prosjekter, utstillinger og verk med titler som Mineral, Grunnforhold, Kompost, Praksis, Muld og Delta. Og så, titler som – i hvert fall for meg – krever en noe nærmere undersøkelse for å forstå betydningen av: Anthrosol, Hortus conclusus, Metalbolisme, Nervus vagus og Temp. Sistnevnte antar jeg viser til det materialet bildene er utformet i, nemlig tempera.

Tempera betyr «Blande i riktig forhold», en betegnelse på en malingstype, som «blandet i riktig forhold» og ved hjelp av en emulgator som kasein eller egg kan forene motsetningene olje og vann.

Og videre:

Anthrosol – som betyr «jordsmonn bearbeidet av mennesker»

Hortus conclusus – som betyr «lukket hage»

Metalbolisme – som er en fellesbetegnelse for de kjemiske prosessene i en levende organisme, der selvproduserte eller tilførte stoffer brytes ned til enklere forbindelser og nye, komplekse molekyler bygges opp. Dette ifølge Store Norske Leksikon.

Og til sist

Nervus vagus – som ifølge Wikipedia er den tiende hjernenerven eller «Innvollsnerven», som følger de store blodårene på halsen, ned gjennom brysthulen og til innvollsorganene.

Det handler altså hele veien om en forbindelse i – eller til naturen – eller kanskje forbindelser og forvandlinger i naturen og i møtet mellom natur og menneskelig kultur.

Titlene i Bente Bøyesens kunst åpner et rom – et landskap som gir betrakteren en formening om terrenget, uten å få utdelt hele kartet. Titlene står ikke i veien for opplevelsen for bildet som bilde – eller bildet som maleri.

For disse bildene står særdeles godt som maleri i seg selv. Det er tydelig hvordan Bente Bøyesens særegne formspråk har etablert en malerisk grammatikk, som igjen danner utgangspunkt for en videre samtale.

Selv beskriver Bente utgangspunktet for utstillingen som et resultat av en «lokal, arkeologisk «utgraving» i eget hus og hage og Jordsmonnet som et forseglet arkiv.

For det er i «eget hus» Bente finner rester av tapeter, lagt inn i vegger og under gulv som en del av husets gamle isolasjon. I denne utstillingen danner dette utgangspunktet for de håndlagede metervaretekstilene, beslektet med trykkede tekstiler med motiver slik som i Toile de Jouy tradisjonen – en dekorasjons og mønstertradisjon, ofte med komplekse motiver utført i blått og hvitt – på tapeter, gardiner eller som møbeltrekk.

Og det er i «egen hage» at Bente graver – og finner rester – eller nærmere bestemt potteskår av Fajanse – også dette en type dekorasjonsmaling, påført i blått og hvitt i glasuren på suppeteriner, vannkanner, blomstervaser osv. I utstillingen blir dette til abstraherte, frittstående maleriske objekter – med gjenkjennelig tilhørighet til hjemmets bruksgjenstander.

En arkeologisk undersøkelse drives av at lag på lag avdekkes. I Bente Bøyesens kunstneriske prosess, legges lag på lag av erkjennelser til verkene.

Markus Stabel 2017

http://www.benteboyesen.com

https://www.instagram.com/bildeboyesen/

Utstillingen ble støttet av Kulturrådet

 

KIRSTI VAN HOEGEE // «Planetarisk tåke» (28/10 – 10/12 2017)

Visningsrom 2

  

Foto: Ingeborg Øien Thorsland

Innledning av billedkunstner Markus Stabel:

Kirsti van Hoegees utstilling, «Planetarisk tåke» i visningsrom # II, i 2. etasje består av fotografier – fremstilt, montert og bearbeidet på ulike måter. Som utstillingens tittel antyder handler dette om verdensrommet.

Langs den ene veggen i utstillingsrommet henger serien «Moon gazing» – små bilder av månen, tatt med mobilkamera gjennom et teleskop. På motsatt langvegg henger papirfigurer – brettet som pyramider – og montert i grupper. Arkene de er brettet av har alle motiver fra det «ytterste rom» tatt av hubbleteleskopet. I hver ende av rommet henger store fotografier av planetarisk tåke. Bildene er montert rett på vegg og henger slik at de har sklidd «halvveis» ned på gulvet – hvor de bretter seg lik bølger på en overflate.

Stjernehimmelen har gjennom alle kulturer hatt en stor betydning for menneskene på jorden. De har fungert som veivisere, vært utgangspunkt for religiøs forståelse og forestillinger – små lyslegemer på himmelen – uendelig langt borte – et lysende teppe som utgangspunkt for en lang rekke sagn, legender og stjernebilder. Stjernehimmelen har vært med å forme vår verdensforståelse – og selvforståelse. Mennesket har søkt å forstå seg selv gjennom å studere stjernene.

Med bildene i denne utstillingen minner Kirsti van Hoegee oss på at vi alle en gang forundringsfullt har stirret opp mot stjernene, og undret oss over hva og hvordan det egentlig er der ute, et sted og et rom hvor bare noen ytterst få mennesker har befunnet seg.

Og samtidig som teknologien muliggjør fremstillingen og distribusjonen av bedre og bedre bilder fra lengre og lengre ut verdensrommet – blir vår mulighet til observasjonen av stjernehimmelen med det blotte øyet stadig vanskeligere. Lysforurensning gjør at man må langt vekk fra bysentrum og bebygde strøk for å se mer enn bare de aller nærmeste og kraftige stjernene.

Kirsti van Hoegee stiller spørsmålet

«Hvilken betydning har fotografiet og vitenskapen hatt for vår oppfattelse av universet?

Det finnes nær en uendelig mengde fremstillinger av verdensrommet, universet og planetene, for ikke å snakke om de tusenvis av timene med film som er laget om og «fra» det ytre rom. Vi har fått være med på en lang rekke reiser i rommet – mer og mindre hyggelige selvfølgelig – og i større og mindre grad virkelighetsnære. Men på tross av all nøktern vitenskap og teknologisk presisjon, så forblir selv den sobreste dokumentar eller det mest objektive vitenskapelige fotografi forbundet med et visst mytisk sus. En herlig miks av Stanley Kubrick, Alien, Knut Jørgen Rød Ødegård, Neil Armstrong, Buzz Aldrin, og Erik Tandberg.

Ethvert fotografi er allerede i eksponeringsøyeblikket et utsnitt, en komposisjon. Et objektiv er stilt inn og fanger inn et bestemt og avgrenset motiv. Og som Kirsti så presist påpekte da vi snakket sammen tidligere denne uken, så er de aller fleste foto fra verdensrommet komponert med en tydelig retning – på hva som er opp og hva som er ned. Litt morsomt egentlig, for er det et sted som virkelig gir blaffen i hva som er opp og ned – så er det universet.

Men er en slik fremstilling av verdensrommet til hjelp for oss? Blir verdensrommet mer håndterbart ved at vi benytter oss av billedfremstillinger som er komponert som landskap – slik vi kjenner det fra jorden?

De store fotografiene av planetarisk tåke i denne utstillingen har snudd problemstillingen på hodet, ved at de ikke er fremkommet ved at et kamera har rettet linsen ut i verdensrommet. Kirsti van Hoegee har samlet støv og små leirklumper, lagt det på en skanner – og så avfotografert det. Grepet bringer et nytt forståelsesperspektiv til bildene, ved at de minner om hvordan man – bare ved å se tett nok – kan oppdage nye bittesmå, men likevel enorme mikrounivers.

Og så var det det der med universet og uendeligheten – eller kanskje var det ikke egentlig uendelig heller, men sirkulært – eller flatt – oppdelt i nivåer – forbundet av «ormehull…» som er i stand til å bringe materie gjennom tid og rom, til en annen dimensjon.

Og jeg tror vi i så stor grad skiller vår tilværelse her på jorden fra verdensrommet der ute, at vi har glemt at vi også suser rundt der ute, og at vi er de eneste romvesenene man med sikkerhet har greid å dokumentere eksistensen til. 

Det finnes så mange forestillinger, teorier og ubesvarte spørsmål om verdensrommet – at det for de fleste av oss, på tross av alle forsøk på avmystifisering fortsatt fremstår som et stort mysterium.

Men at muligheten til å se ut i rommet og muligheten til å se oss selv utenifra, har endret våre perspektiver er helt sikkert. Da menneskeheten på slutten av 60 – tallet fikk se det første fotografiet av jordkloden, og vi fikk se oss selv som innbyggere på en liten, blå kule i det store uendelig sorte, så var det en skjellsettende opplevelse. Miljøvernbevegelser ble etablert, arbeidet mot atomvåpen fikk en kraftigere stemme.  Og kanskje er det slik at innsiktene vi får av å studere verdensrommet kan føre til en utvidet forståelse av vår egen eksistens og vår egen tidshorisont.

Markus Stabel 2017

http://www.kvhoegee.no

Utstillingen ble støttet av Kulturrådet

 

KARL-JOHAN STIGMARK// «Sprickor och andra sprickor» (1/4 – 30/4 2017)

Visningsrom 1

 

Foto: Ingeborg Øien Thorsland

På House of Foundation presenterte Karl-Johan Stigmark utstillingen Sprickor och andra sprickor. Han viste fotografier, objekter og bøker. Under kan dere lese hans tanker rundt prosjektet:
» I början av nittiotalet reste jag till Budapest vid floden Donau i samband med en utställning. Där påbörjade jag ett arbete där den vita korrigeringsfärgen tip-ex fick täcka över bokstäver i olika böcker. Till en början var detta tidskrävande arbete tänkt som en korrigering av felskrivna ord, men samtidigt uppstod också ny visuell syntax som liknade den punktskrift som Louis Braille uppfann för blinda. Fläckar och ord förenade i ett chiffer, någonting som ger sken av att vara någonting som det inte är, eller som döljer sin verkliga innebörd. I detta verk, «Förflyttning av en fläck till annan plats», dokumenteras en förflyttning av någonting närmast obetydligt: en fläck på ett bord. Det rör sig alltså om en fokusering av det lilla och ofta obeaktade, ett försök att ge det ett annat, eget, rum»

Karl- Johan Stigmark er f. 1965 i Stockholm. Han er billedkunster og foto er hans hovedmedium. Stigmark har en leken nysgjerrighet og eksperimentering i sine arbeider. Hans kunst har gjennom årene vært preget av blikket rettet mot det vanlige, det som finnes rundt oss, ”beskriver” verden og vår plass i den. Iskrem som smelter, klissete smør, hybelkaniner, hengende ledninger. Han jobber et sted halvveis mellom konseptualisme og en mer hendelsesbasert og Fluxus-Inspirert kunst som også har åpninger til Arte Povera.

http://www.stigmark.com/

Utstillingen ble støttet av Kulturrådet

 

MERETE J. AUNE, KJERSTI LANDE OG MONICA FLAKK// «Mazes, Nebulae, Sedimentations» 

(1/4 – 30/4 2017)

Visningsrom 2

  

Foto: Ingeborg Øien Thorsland

Utgangspunkt for utstillingen Mazes, Nebulae, Sedimentations på HoF var et stillbilde fra Robert Smithsons 16 mm film «Spiral Jetty» fra 1970. Stillbildet viser en stabel bøker inkludert titlene «Mazes & Labyrinths», «The Realm of the Nebulae» og «Sedimentations». Bøkene pekte seg ut og traff kjernen av de ulike perspektivene Lande, Aune og Flakk har på tid. Smithsons kunstnerskap hadde lenge vært en samstemming referanse for dem, og sammenstilt dannet nettopp disse tre bøkene en konkret og felles plattform for et samarbeid med fokus på tid fra mikro- til makroskala.
Bøkene som åpenlyst har vært Smithsons inspirasjonskilder, var deres, og preget utstillingen på et idebasert nivå. «Mazes & Labyrinths» (1922) av W. H. Matthews tilhører Kjersti og knytter seg til hennes interesse for menneskeskapte konstruksjoner og stedets fenomenologi. I detaljerte avtegninger av fotografier kombinert med innsamlede objekter og forvarte spor fra naturen fanger hun tid og sted på ulike nivåer. «The Realm of the Nebula» (1936) av E. Hubble tilhører Merete og knytter seg til hennes introspektive undersøkelse av tid og rom via en kosmisk omvei. Gjennom tegninger som er inspirert av en eklektisk interesse for astronomiske fenomener, forsøker hun å bruke universets tid og temperament for å si noe om forløp og forbindelser her og nå. «Sedimentations» (1961) av William H. Twenhofel tilhører Monica og knytter seg til hennes vinkling på tid gjennom steinmateriale og økologi. Arbeidene utforsker tid utenfor en menneskelig skala; visualiseringer av dyp tid og geologiske fenomen strekker seg fra fragmentet til de monumentale fjellkjedene.
Med utstillingen «Mazes, Nebulae, Sedimentations» ble det åpnet opp for dialoger på tvers av tid og rom; på tvers av de ulike uttrykkene, perspektivene og prosessene til Lande, Aune og Flakk.

http://www.kjerstilande.com/
http://www.monicaflakk.com/
http://www.mereteaune.com/

Utstillingen ble støttet av Kulturrådet

 

GUNVOR NERVOLD ANTONSEN// «For all tid uforanderlig» (4/2 – 19/3 2017)

Visningsrom 1

  

  

Foto: Ingeborg Øien Thorsland

Gunvor Nervold Antonsens utstilling For all tid uforanderlig på House of Foundation startet opprinnelig med en kassert bok fra Deichmanske bibliotek: Fortidens eventyrland av J. A. Hammerton, utgitt i 1934 med originaltittelen Wonders of the Past. Da Deichmanske bibliotek gikk gjennom samlingen sin for å kassere tusenvis av sine titler som følge av den forestående flyttingen til Bjørvika, plukket Nervold Antonsen opp denne nedstøvede boken med et tankegods og kunnskap kilt inn i en annen tid, spaltet ut fra en fremtidig offentlighet.

Den ble en motivisk og tematisk kilde for de nye verkene som ble presentert på House of Foundation. Bildesider fra den kasserte boken inngikk også rent fysisk i tekstile bildemontasjer.
Tittelen For all tid uforanderlig antyder en ambivalent bevegelse mellom lengsel mot bevaring og uunngåelig forfall. Utstillingen kretset rundt historier som ikke lenger er tilgjengelige – men også de nye historiene som oppstod i vrakgodset.

Gunvor Nervold Antonsen (f.1974) arbeider med tekstile montasjer, treskulptur og maleri i en eksperimentell, intuitiv og personlig fundert tilnærming. Montasjene beveger seg i spenningsfeltet mellom det to- og tredimensjonale. Verkene henvender seg til betrakteren på et fysisk plan, med en sterk materiell karakter. Hånden og kroppens deltagelse i produksjonen står sentralt. Nervold Antonsen arbeider etter en idé om å skape visuelle sykluser og komposisjoner der tematikk knyttet til eksistensielle spørsmål og litterære kilder forenes med materialitet. I hennes overordnede idé forenes ulike materialer og emner i en felles opptreden, en slags hybridenes poesi. Som resultat uttrykkes noe grunnleggende flerstemt og åpent.

På åpningen ble Gunvor Nervold Antonsens katalog Tidlige bilder lansert, og forfatter Mirjam Kristensen leste fra sin tekst Det begynner ved havet, som hun har produsert til publikasjonen.

Utstillingen ble støttet av Kulturrådet

 

HÅKON HOLM-OLSEN//« Arkiv/Revy om mennesket i tid og rom)» (4/2 – 19/3 2017)

Visningsrom 2

  

  

Foto: Ingeborg Øien Thorsland

På House of Foundation presenterte Håkon Holm-Olsen arbeider fra prosjektet «Arkiv (Revy om mennesket i tid og rom)». I dette prosjektet ble idéer om fremtiden, alternativ historie og parallelle virkeligheter utforsket.

I en serie bilder i a5 format med sort bakgrunn er det klippet ut sort/hvitt fotografier fra magasiner om forskning og vitenskap fra 50, 60 og 70 tallet. På grunn av den sorte bakgrunnen oppleves utklippene både scenisk belyste og vanskelig å gjengi størrelsesmessig. Et klipp kan forestille et lite håndholdt mekanisk objekt, men like gjerne et enormt romskip på vei gjennom universet.

Hovedrollen i bildene er mennesker og maskiner. Hver for seg eller i et besynderlig, forunderlig, foruroligende og noen ganger komisk samspill. Det er som om mennesket og maskinen har vokst sammen eller at maskinen er blitt en utvekst på mennesket.Vi ser på bildene og blir like fremmedgjorte som vi kjenner oss igjen.

Videre viser han 3d utklipp, utklipp montert på papp, stående på en sort flate. Klippene avbilder avansert teknologi, mens monteringen på pappskiven er enkel og kan sees fra alle kanter. På Brechts vis bryter han illusjonen og viser frem hva du ser, et stykke papir. Den fremhever spenningen/vippingen mellom virkelighet og forestilling. 

I en serie sorte bokser trer klippene ut i rommet. Og selv om de er inne i en boks er det som om de er mer virkelig og foruroligende, enn når de ligger åpent montert på en sort flate.

Håkon Holm Olsen er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen. Han ble uteksaminert i 2012 og har siden vært involvert i en rekke samarbeidsprosjekter innenfor billedkunst, illustrasjon og scenekunst. I 2012 var han med på å starte det kunstnerstyrte atelierfellesskapet og visningsrommet BLOKK i Bergen.

Tekst: Trude Johansen

Utstillingen ble støttet av Kulturrådet

 

KIYOSHI YAMAMOTO // «The innocent eye and the corruption of the non-colour» (1/4 – 15/5 2016)

Visningsrom 1

  

  

Foto: Ingeborg Øien Thorsland

Kiyoshi Yamamoto er utdannet ved institutt for tekstil på Kunsthøgskolen i Bergen. Han omtaler seg selv som kunstner, håndverker, designer, aktivist og objekt fetisjist. Han er primært opptatt av farger, hva farger symboliserer, hvordan vi oppfatter farger og fargenes kamp seg imellom.

Han bruker abstraherte og forenklete objekter i arbeidet sitt som kryssfinerplater og tekstil formet som kvadrater, rektangler, rutenett og draperier. Fra å være tilsynelatende tilfeldige objekter er det som om de har blitt plukket opp og lagt under en ekstrem konsentrasjon og så tatt til seg noe vibrerende magisk som man blir stående undrende overfor, slik man undrer seg over regnbuen, bensinlekkasjer på asfalten og fargelagene i steiner som vitner om urgamle omveltende klimatiske og geologiske prosesser.

Yamamoto titulerer seg i mange felt, men jeg vil også hevde at det er noe scenografisk ved hans arbeider. I det klassiske teatret følger skuespilleren linjer i bevegelsesmønstrene ettersom hva slags stykke hun spiller. Spilles det komedie eller farse er linjene horisontale, i et pasjonsfylt drama vil linjene være diagonale og i tragedien vil den ligge vertikalt fra himmelen og rett ned i helvete. På samme måte peker Yamamotos verk i symbolske retninger ettersom jeg ser det. De små objektene, komposisjonene og papirarbeidene ligger i midten, draperiene og arbeidene i treverk trekkes opp mot himmelen og ned jorden.Og innenfor disse rammene stemmes og spennes fargene mot hverandre som skuespillere og et verdi og maktspill kan begynne å utfolde seg.

Tekst av billedkunstner Trude Johansen

Utstillingen ble støttet av Kulturrådet

 

ANNE KNUTSEN // «Am I to Loud»  (1/4 – 15/5 2016)
Visningsrom 2

  

Anne Knutsens videoverk tar for seg psykologiske tilstander og sosiale strukturer. De viser møter med mennesker som er blitt konfrontert med en form for sosial utenforskap. Enten ved at de snakker direkte om konkrete situasjoner i livet eller at de iscenesettes med rekvisitter og symboler som forskyver våre stereotype og dagligdagse oppfattelse av omgivelsene våre.

En av Annes videoer er et portrett av en jente gjort i en tagning. Hun er kanskje sju år. Hun er lys i håret, lys i huden, bakgrunnen er lys og singletten hun har på seg er lys. Hun står stille og ser tilbake på oss fra andre siden av kameralinsen. Hun står så stille at videoen kunne lignet et portrettfoto hadde det ikke vært for at det drysser hvitt støv over jenta. Over noen minutter drysser det jevnt til hun nesten er sementert i det hvite.

 Mens jeg ser videoen tenker jeg:  Er hun snill? Er hun sterk? Det drysser et melaktig støv. Sementeringen får meg til å tenke på pompei og menneskene nedgravd i lava i hundrevis av år. Tiden som er rask og seig, som liksom står stille og så plutselig har gjort et sprang. Jeg tenker på det bestandige. På fjell. Er hun skjør? Hva har hun opplevd? Hva har hun av erfaringer?  Hvor går hennes grenser, er det en grense hun setter opp ved å stirre tilbake slik? Holder hun ut støvet som snør henne ned? Hvor mye skal hun tåle, når er det nok?

Etterhvert er det som om tiden i videoen sakker ut og hun på skjermen blir fjernere selv om det er det samme bildet vi ser. Det er blant annet denne insisteringen på tid som gjør Knutsens videoverk interessante, for tiden vi bruker på å se, setter igang en dialog i betrakteren. Dramaturgien og vendepunktet skjer ikke bare på skjermen, men også inne i den som ser.

Tekst av billedkunstner Trude Johansen

Utstillingen ble støttet av Kulturrådet

 

ARNE BORGAN ( 27/2 – 27/3 2016)

Visningsrom 1

I utstillingen på HoF presenterte Arne Borgan helt nye arbeider som har det til felles at de tar utgangspunkt i lyd og improvisasjon. Lyd som en fysisk størrelse og tegn. Utstillingen besto av to serier med tegninger og en interaktiv lydinstallasjon. Den største serien med tegninger ble laget med hjelp av lydfrekvenser og grafitt på papir. Lydfrekvenser spilt igjennom høytalere styrer hvordan uttrykket blir ved å føre papiret over disse.

Lydinstallasjonen besto av høytalerne han brukte for å lage tegningene og en sokkel som ved berøring trigger lyder opprinnelig brukt til å lage de fire største tegningene i serien nevnt ovenfor. Lydene er i en bearbeidet form tilpasset installasjonen og utstillingsrommet.

Collagen med 59 tusjtegninger på papp bel montert på en mørkt gråmalt felt og er laget som automattegninger hver for seg under film og tv-serie titting sene kvelder under arbeidet mot utstillingen. Alle tegningene ble satt sammen i utstillingsrommet.

Arne Borgan har i tillegg laget en ny miniatyr-utsmykning på HoF. Dette er en fortsettelse i serien som allerede er der med menn i dress i landskap som står og titter ned/opp på menneskene. I den nye utsmykningen står de i et mere tydelig ruinlandskap og ser ned på oss. Du finner den over bokhyllen og William Blake.

   

 

SHWAN DLER QARADAKI // «To My Children» (27/2 – 27/3 2016)

Visningsrom 2

I utstillingen «To My Children» presenterte Shwan Dler Qaradaki en serie med akvarell og videoarbeid. Prosjektet er et resultat av et besøk som han har hatt i sitt opprinnelsesland- irakiske Kurdistan i desember 2014. Et sted hvor ISIS styrkene var bare noen mil unna.  Hvordan er det å bo i Vesten mens man er redd for at familien når som helst kan bli lemlestet av terrorister? Brødre kan bli henrettet og søstre kan bli voldtatt og solgt som sexslaver.

Filmen er et visuelt narrativt brev til Qaradakis barn og ufødte barnebarn i Norge. » To My Children» består av manustekst, tegninger og musikk. Manusteksten blir lest opp av en historieforteller, og har blitt bearbeidet videre som en voiceover i forhold til bildematerialet. Bildemateriale består av tegning, foto og video. Filmen er 22 min. lang.

   

 

CHRISTINE MALNES // «From the Library of Babel» (3/10 – 15/11 2015)

Visningsrom 1

Christine Malnes arbeider med video, lyd, tekst, installasjon og skulptur. Prosjektene hennes kretser rundt hukommelse, tid og identitet, ofte med utgangspunkt i hennes egen hukommelses begrensning. Arbeidene er montasjer, hvor hun samler fragmenter fra ulike hold og fletter disse sammen med eget liv og hukommelse. Her finnes muligheten for utallige kombinasjoner og lesemøter.

«When it was announced that the Library contained all books, the first reaction was unbounded joy . . . but those who went in quest of them failed to recall that the chance of a man finding his own Vindication, or some perficidous version of his own, can be calculated to be zero.» – ‘The Library of Babel’ Jorge Louis Borges

Med Borges fortelling som rammeverk forsøkte Malnes i sin utstilling på HoF å si noe om hennes tid og hennes opplevelse av å være et menneske i det «uendelige biblioteket».

   

 

HANAN BENAMMAR // «One way to a desert» (3/10 – 15/11 2015)

Visningsrom 2

Til utstillingen på House of Foundation presenterte Hanan Benammar prosjektet «One way to a desert»som er et performativt kunstprosjekt som pågikk i hele utstillingsperioden. «One way to a desert» ga to personer mulighet til å vinne en reise til en ørken. (Cape Bojador i Vest-Sahara og Boujdour flyktningleir i Algerie).Utstillingen var i endring gjennom hele perioden og det du til slutt kunne se og høre i Visningsrom 2 var basert på samtaler Hanan gjorde med to personer som vant en reise til flyktningeleirer i Vest Sahara.Utstillingen bestod av dokumentasjon på bevegelser til deltakerne i flyktningeleiren(Lydklipp, kartbilder og tekst på Ipod) resultater etter hjemkomst, filmvisning av dokumentaren Life is Waiting av filmregissør Lara Lee (Lee setter søkelys på situasjon i Vest-sahara og i filmen blir vi presentert for Saharawi-folkets kamp for selvstendighet) og foredrag av daglig leder for Støttekomiteen for Vest-Sahara (SKVS) Erik Hagen.

 

 

CIA RINNE // «Black and White and Gray and Error» (21/8 – 27/9 2015)

Visningsrom 1

Cia Rinnes utstilling i anledning Møllebyen Litteraturfestival 2015 var en tekstbasert installasjon som belyste festivaltemaet «EUROPA!» gjennom ulike forsøk på mer eller mindre sterke linjedragninger gjennom land, språk og mennesker.

Gjennom lover og mer subtilt gjennom fordommer som manifesteres i litteratur og myter har Europa strevet etter å distansere seg fra det ikke-europeiske og dermed påvist den egne kulturens overlegenhet. Det er et slags underliggende rhizom av misforståelser som har bidratt til den europesiske identitesdannelsen. Installasjonen tok for seg dette fenomenet.

 

ELLER MED A (21/8 – 27/9 2015)

Visningsrom 2

Eller med A sin utstilling i anledning Møllebyen Litteraturfestival 2015 var en tekstbasert installasjon. I Visningsrom 2 dekket de gulvet med oversatte tekster fra antologien «EUROPA!»- utvalgte  tekster ble oversatt på flere språk og plassert systematisk i bunker på gulv.

De har designet flere utgivelser for H//O//F forlag.

 

 

JULIE LILLELIEN PORTER // JENS STEGGER LEEDAL 

«The Vast Dream II- at the Mountains of Madness» (6/6- 2/8 2015)

Visningsrom 1

Dette er andre del av et kunstnerisk samarbeid mellom Julie Lillelien Porter og Jens Stegger Ledaal som startet med utstillingen i Bergen høsten 2013. Herfra har kunstnerne videreført samarbeidet og laget en ny installasjon ved H//O//F.

Det tidligere prosjektet deres tok utgangspunkt i den engelske oversettelsen av Gaston Bachelard’s «La Poétique de l ‘Espace», en tekst som skildrer arkitektur som en fysisk og sensorisk erfaring av rom.

Til H//O//F ble noen av de samme grunnideene tatt med videre: en felles interesse for geologisk og geografisk tid, ruiner, uidentifiserbarhet, mikro- og makro- størrelsesordener, variable geometriske byggestrukturer i biologisk og mineralsk verden og psykologiske og symbolske metaforer. Som et bakteppe for dette har vi fordypet oss i novellen «At the Mountains of Madness» av H.P. Lovecraft.

 

TORGRIM WAHL SUND // «Dissolving Damages» (6/6-2/8 2015)

Visningsrom 2

Torgrim Wahl Sunds utstilling på H//o//F hadde tittelen «Dissolving Damages». I denne sammenhengen kan «Dissolving» være både adverb og verb. Skadene oppløser, og skadene kan selv oppløses. Begge ordene virker gjensidig på hverandre som to væsker som blandes sammen; det blir da vanskelig å avgjøre hvilken væske som er den primære årsaken – kausalitetsproblematikk og kausalitetskaos?

Tittelen kan lede tankene hen mot skader som oppløser selvet samtidig som det er et terapeutisk potensiale i den samme formuleringen; at det er skadene som oppløses. Skade og lindring i samme pennestrøk.

I et sort/ hvitt uttrykk; Kullarbeid og grafikk, utforskes begreper som ‘opprinnelse’ , ‘manifestasjon’ og ‘bortfall’ med et dikotomisk skråblikk. Landskapet dette utspiller seg i ligger strukket mellom begrepspar som oppkomst og forsvinning, verdensdannelse og undergang, kaos og kosmos, parring og død. I utstillingen fant vi, i varierende grad, spor etter det vi alle ser etter, nemlig et ansikt.

 

ANJA CARR // «The Dream of the Octopus» / (10/1 – 8/3 2015)

Visningsrom 1

 

GITTE SÆTRE // «Another Female Artist» / (10/1 – 8/3 2015)

Visningsrom 2

 

UNN FAHLSTRØM // «Wie bunte Fetzen hängen wir im Wind» / (25/10 – 6/12 2014)

Visningsrom 1

 

PAULIIINA PÖLLÄNEN // «WITH THE COURAGE OF A SLEEP WALKER» / (25/10 – 6/12 2014)

Visningsrom 2

 

CAMILLA WEXELS RISER // «Disillusionment’s Charms» / (23/8 – 12/10 2014)

Visningsrom 1

   

House of Foundation, åpning av utstilling med Camilla Wexels Riser.

MARI MEEN HALSØY // «Wounds» / (9/5 – 12/7 2014)

Visningsrom 2

Mari Meen Halsøy (f. 1978) er utdannet billedkunstner ved Statens Kunstakademi i Oslo. Hun er i tillegg høgskolekandidat i billedvev fra Høgskolen i Oslo avdeling for estetiske fag. Meen Halsøy bor og arbeider hovedsaklig i Oslo, men har siden 2008 oppholdt seg i Beirut/Libanon i lengre perioder, der hun har arbeidet med ulike kunstprosjekter.

I prosjektet «Wounds» reparerer Mari Meen Halsøy krigens sår i Beiruts bybilde ved bruk av billedvev. «Wounds» er et stedsspesifikt og relasjonelt prosjekt under kontinuerlig utvikling.

Libanons hovedstad er sterkt preget av langvarig krig og politiske uroligheter. Bombede bygninger med utallige kulehull har i flere tiår stått igjen som monumenter over krigens herjinger. Etter den 25 år lange borgerkrigens slutt i 1990, har urolighetene vedvart og tilført byen nye sår. I den siste tiden har spenningene mellom landets ulike religiøse og politiske grupperinger økt som følge av borgerkrigen i Syria. Befolkningen frykter nå at dette kan innlede en ny fase med åpen konflikt mellom de ulike grupperingene i Libanon. Den herjede byens slitasje og spor etter vold kan leses som et bilde på sårene, historiene og opplevelsene til Beiruts befolkning. I «Wounds» går Meen Halsøy direkte inn i den fysiske og psykiske smerten, og plastrer bygningene som om de var menneskekropper. Vevnadene er tilpasset bygningenes sår og glir nesten usynlig inn i bybildet. Her henger de over tid, – noen forblir på fasadene, mens andre forsvinner.

 

MARI MARTENS // «O Hoope of Words» / (9/5 – 12/7 2014)

Visningsrom 1

LINN CECILIE ULVIN // «Å holde og bli holdt» / (22/3 – 3/5 2014)

Visningsrom 1

 

RICHARD ALEXANDERSSON // «I am Tourist»/ (1/2 – 15/3 2014)

Visningsrom 1

Richard Alexandersson (S) er fra Göeborg, men bosatt i Oslo. Han er utdannet på Göteborgs universitet og Statens kunstakademi i Oslo. Alexandersson har i løpet av de seneste årene arbeidet med prosjekteter som bruker det skrevne ordet som medium og prosjekter som bevisst forsøker å undvike et språklig begrepsapparat. I sine installasjonsarbeider blander han animasjon, lyd, skulptur, digitale print og readymades. Stillbilde fra animasjon vedlagt. Alexandersson viser på House of Fundation et nytt verk (animasjon/installasjon) med tittelen «I am Tourist»

I am Tourist is a multimedia installation that explores a suspended state of collapse as a mode of narration. ”Collapse” is the believable fiction of the undoing of mankind and the laws of physics themselves. In that or any other order. It is also the quantum mechanics behind the manifestation of the universe as we perceive it, out of an infinity of possibilities; a multitude of meanings so vast it approaches meaninglessness. It is the breaking down of overwhelmingly complex or oppressing systems, but it is also a motion by which we detaches ourselves in the face of such systems. It is a hypnotic state of mind, between distress and calm focus, narcissistic escapism and social activism; a state of great creative potential but also dangerous suggestibility.

Å sette ord på kunstverkene Erik Pirolt viser på House of Foundation er det samme som å balansere på et knivblad 45 meter over bakken. Det kan tilføyes at man har en jernsåle i skoen. Et feiltrinn vil fort straffe seg. Verkene befinner seg på en hårfin balanse der ord fort kan forrurense det naive, pubertale, banale og det eksistensialsitiske som er tilstede her.

En rosa Hitler opp imot to svaner som blir til ett, blandet med kinesere som snakker ut om sin egen død, uten å vite helt hva som skjer. En mann står i stuen sin og borrer seg i hjertet mens han utrykker en indre ro. Det blir nærmest søkt å skulle finne en mening eller sammenheng her i form av et forord til denne utstillingen. Netopp derfor er det så viktig at du kommer og tar dette inn sånn at det blir riktig.

Erik Pirolt bor og arbeider i Kristiansand. Han er utdannet ved Kunstakademiene i Trondheim og Oslo, og ble uteksaminert fra Kunstakademiet i Oslo i 2008. Dette er Pirolts annen utstilling på House of Foundation (sist under Møllebyen Litteraturfestival i 2012. Pirolt inviterer oss inn i en verden full av humoristiske innslag blandet med dypt alvor.

Utstillingen omfatter et mangfold av teknikker og uttrykk: maleri, tegning, grafikk, skulptur, installasjon og video.

 

INGEBJØRG UNE HAGEN & ÅSE-MARIT THORBJØRNSRUD // «Hexpodia»/«Bol»/ (22/10 – 30/11 2013)

Visningsrom 1

Natur, blomster, dyr og insekter står sentralt i begge kunstnernes motivkrets. Felles for denne utstillingen er kunstnernes dype engasjement for økologi og naturvern. Insekter oppfattes som både ekle og vakre, i denne ambivalensen er insektsmotivene på utstillingen uttrykk for refleksjon over at menneskers kulturelt betingede forståelse av dyr påvirker hvordan vi oppfatter dem og dermed også deres eksistensgrunnlag.

Åse- Marit Thorbjørnsrud har gitt arbeidene sine på utstillingen tittelen «Bol» en serie med brosjer i sølv og plast og en Sikadesamling (brosjer i sølv) hvor utgangspunktet har vært Ingebjørgs tidligere arbeid med samme sikade.

Ingebjørg Une Hagens arbeider har fellestittelen «Hexapoda» – det greske ordet for seks ben: de ekte insektene. Hun viser animasjon og collager bestående av papirklipp, trykk på silkepapir og ”found objects”.

 

MARTHE AUNE ERIKSSEN // «Obervasjoner i felt»/ (22/10 – 30/11 2013)

Visningsrom 2

En undersøkning av grenselandet mellom by og periferi kjennetegner Marthe Aune Eriksens kunstnerskap. Mer enn dokumentære verk er hennes neddempede fotografier strengt formale komposisjoner av linjer, flater og felt, hvor motivene fremstår som ren form eller nærmest arkitektonisk relaterte objekt.

I regel er bildene mennesketomme, lyset flatt og grått. Motivene finnes på de mest trivielle steder, og bildene viser områder, fasader og byrom som sjelden fanger vår oppmerksomhet. De er tatt nær forsteder eller mindre industriområder, mot skogholt eller langs med hovedfartsårer, og viser øde veikryss, etterlatte bygningselementer, bortkjørt kratt, hauger av stein og sand, eller andre markører for byens opphør.

I hennes seneste serier ser bildene ut til å vise øde landskape og urørt natur, felles for landskapene er imidlertid at de alle er resultat av menneskelig aktivitet. Bildene viser funksjonsløse områder hvor mye er påbegynt men lite er fullendt, hvor prosjekter har strandet og visjoner forlist. Nyere kulturlandskap som befinner seg i et nærmest permanent mellomrom eller glemsel, et mellomrom man oftest kun passerer på veg mot et annet forutbestemt mål. Områder nærmest usynlige i all sin tilstedeværelse.

Utstillingen på House of Foundation viser arbeider tatt rundt om i Norden de seneste årene; i Øresundsregionen, på Øland, på Vestlandet, i Trøndelag, og langs med Jyllands vestkyst, hvor Eriksen har arbeidet i områder av kalkbruddsindustri, vegarbeide, bro- og tunelkonstruksjoner, kraftlinjer og rørledninger, pukk- og asfaltverk og gruvedrift.

ANDERS JOHANSON, YNGVE JØRGENSEN, VERONOCA MOEN & MAJA SJÖSTRÖM // «Uønskede forstyrrelser» // (7/9 – 12/10 2013)

Visningsrom 1

I utstillingen «Uønskede forstyrrelser» jobber kunstnerne med temaer om og rundt naturen. Naturen er på den ene siden et tilfluktssted som kan gi harmoni, fred og skjønnhet. På den andre siden er naturen skremmende, demonisk, mørk og umenneskelig. Vi omgir oss med planter daglig, om det er på vei til jobb, eller om det er i innredningen vår.

Trær finnes som kultobjekter og mytefigurer i de fleste kulturer. Livets tre er et universelt symbol og finnes i mange åndelige tradisjoner. Det symboliserer blant annet visdom, beskyttelse, styrke, gavmildhet og skjønnhet. Trær går igjen i flere av arbeidene til utstillingen.

 

MARTE HODNE HAUGEN // «Tapte anrop»/ (7/9 – 12/10 2013)

Visningsrom 2

Utstillingen «Tapte anrop» består av to lyd/video-arbeider som omhandler kommunikasjon og fortvilelse. Videoene viser en kortsluttet kommunikasjon med selvet og omverdenen, hvor fremtiden er forhåndsprogrammert, men der håpet standhaftig holdes ved like. Videoene viser et limbo, hvor man venter på forandring, men hvor virkeligheten ikke oppfyller forventningene.

 

IGNAS KRUNGLEVICIUS (LT) // «Derivatives» // (16/8 – 31/8 2013)

Visningsrom 1

Ignas Krunglevicius (f. 1979, Kaunas) har som samtidskomponist og billedkunstner arbeidet med en rekke overgangsfigurer i området mellom konseptkunst, tekst og komposisjon, oftest strukturert som minimale tablåer. I hans senere verker har han jobbet med performance og installasjoner som kombinerer lyd og bilde. Blant temaene han tar opp er maktkamp, mekanismer for tankekontroll og voldelige mellommenneskelige relasjoner, psykopater og deres ideer, politi-intervjuer, relative styrkeforhold mellom kjønn og manipulasjon i media

Ved å åpne samtidsmusikken mot eksterne kontekster, i kontrast til samtidsmusikkfeltets foretrukne autonomi-estetikk har Krunglevicius verker et kritisk potensiale og en institusjonell bevissthet som setter ulike ideologier, opp på scenen, i maktlabyrintenes sentrum. Enten han inntar rollen som komponist, slik han gjorde med åpningskonserten for Ultima festivalen i 2012 eller som installasjonskunstner nominert til den The Nam Jun Paik Award (2010), har Krunglevicius arbeider et tverrestetisk nedslagsfelt. Som billedkunstner er han innkjøpt av Hamburger Bhanhof i Berlin og som komponist er han spilt ved de mest sentrale samtidsmusikkfestivalene i verden. Det er, rett og slett, noe som står på spill – utover partituret i Krunglevicius verker.

 

ANJA ULSET // «Paper Factory» // (16/8 – 31/8 2013)

Verket «Paper Facory» er et stedsspesifikt bestillingsverk laget i anledning Møllebyen Litteraturfestival 2013 som hadde «FABRIKKEN» som tema. Verket er talende nok en tegnet kortfabrikk som pressist kaster lys/ekko over Peterson Papers konkurs våren 2012 og videre fabrikkdøden vi er vitne til i den vestlige verdenen i dag.

Anja Ulset (f. 1981) er en norsk kunstner & fanzineredaktør fra Nordmøre, bosatt i Bergen. Hun arbeider hovedsaklig med tegning, foto og installasjon. Sammen med Mari Ulset, Kjersti Rorgemoen og Agnes Ravatn laget hun fanzinen Ikke til hjemlån # 1–13 (2006–2008), som også ble utgitt i bokform på Samlaget i 2008. Ulset har også drevet Mail Art-prosjektet Distribusjon, et abonnementsbasert kunstnertidsskrift, i samarbeid med Mari Ulset mellom 2008 og 2010 (24 utgivelser). I 2012 utga hun Bergen Art Guide på Ctrl+Z Publishing. Guiden inneholder fotografier av fiktive kunstverk av kjente kunstnere (bl.a. Daniel Buren, Thomas Hirschhorn, Franz Kline, Gordon Matta-Clark & Robert Smithson), som er skjenket Bergen by og plassert i det offentlige rom.

 

SIMONA BARBERA (IT) // «On a Perilous Absence» // (16/8 2013)

Simona Barbera (f. 1971 i Genova) er både utøvende kunstner, musiker og komponist, i tillegg til å være lærer med kunstakademiet i Genova. Barbera har en bred kunstutdannelse. Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Brera (Milano) i videokunst og fotografi, og har sin mastergrad fra Kunsthøgskolen i Oslo i visuell kunst. Barbera har dessuten studert elektronisk musikk ved konservatoriet Niccoló Paganini i Genova, og klassisk piano og sang ved musikkakademiet i Genova. Barbera har i de senere år begynt på en helt selvstendig vei sammenlignet med andre italienske samtidskunstnere i visuell kunst og eksperimentell musikk. Hennes arbeider forener installasjon, performance, plastisk kunst og elektronisk musikk, og slik skapes en relasjon mellom lyd og rom. Lydinstallasjonene skapes ut av bearbeidelsesprosesser av ulike kilder. Hennes visuelle uttrykk innebærer ofte forestillinger om en mektig natur og magiske krefter.

Simona Barbera «On a Perilous Absence» from House of Foundation on Vimeo.

 

SIGMUND SKARD // «Ut i det blå» // (16/8 2013)

Sigmund Skard arbeider først og fremst med performance, men også med installasjon, foto og andre uttrykksformer. Verket «Ut i det blå» er et bestillingsverk fremført 16. august i anledning Møllebyen Litteraturfestival som i 2013 hadde «FABRIKKEN» som tema.

Skard har skapt seg en særegen stemme innen norsk performancekunst, delvis influert av Fluxus-bevegelsen. Han leter etter det meningsfylte i det trivielle, og løfter det hverdagslige opp på et poetisk plan ved hjelp av humor. Komedie og tragedie møtes i mange av hans performance-arbeider. «I am dealing with new attitudes and aspects concerning our everyday environment. Crossovers and a mixture of techniques are often embodied, primarily coming out as sculpture/performance or documentation, photo and video. The work discusses human conditions as for what functions and what fails.» Skard har bak seg flere separatutstillinger og har deltatt i en rekke utstillinger i inn- og utland.

 

Sigmund Skard «Ut i det blå» from House of Foundation on Vimeo.

 

LELLO//ARNELL // «Spectrum» // (15/6 – 27/7 2013)

For deres utstilling ved House of Foundation i Moss viste LELLO//ARNELL nye skulpturer, malerier og fotografier. Arbeidene er laget i forskjellige teknikker, fra skulpturen Pyramid, som er bygget opp av stablede, blanke malingsspann med malingssøl i forskjellige gråtoner, via veggverkene Colour Comparison Chart satt sammen av malte “brikker” av gjennomfarget MDF til skulpturene Frame som består av malt, sveiset stål med slisser av gjennomfarget, sort MDF. Utstillingens tematikk kan oppsummeres i arbeidet Spectrum, som består av 19 striper av sort Vachromat MDF malt i nøytrale gråtoner, trinnvis fra nær sort til nær hvit. Tittelen refererer til begrepet som beskriver fargene vi finner i hvitt lys og ­ i en videre forståelse ­ et hvilket som helst enhetlig tema mellom ekstremer i hver ende.

I sitt kunstneriske virke følger kunstnerne en kontinuerlig fascinasjon for verdensbildet som begrep, og implikasjonene det har i praksis for individet og samfunnet. Det å kultivere og opprettholde et verdensbilde er nært forbundet med selvbildet til begge, og grunnlaget vi har for å betrakte virkeligheten er ­ oftere enn ikke ­ basert på feilslutninger, påstander og fordommer. Når et verdensbilde er opprettet kan forandring eller modifikasjon være traumatisk og vil motsettes.

 

PHILIPPE REKACEWICZ  // «Radikal kartografi» // (15/6 – 27/7 2013)

Prosjekt produsert av galleriet 0047 (Oslo) i samarbeid med norske Le Monde diplomatique. Utstillingen ble vist ved 0047 i Oslo høsten 2012. Den franske kartografen og geografen Philippe Rekacewicz har de siste femten årene stått i spissen for en reaktualisering av kartografien som journalistisk sjanger og uttrykksform, gjennom en nyskapende måte å gjengi og analysere verden og samfunn på. Rekacewicz arbeid må ses i forlengelse av den løselige bevegelsen «radikal kartografi»: kartografer som bruker kartografien og den tilknyttede produksjonen av data til et middel for sosial bevisstgjøring og engasjement.

 

MARIANNE BREKKE // «Svart diamant farge mellom linjene» // (6/4 – 1/6 2013)

Marianne Brekke jobber hovedsak med maleri, og er opptatt av å utforske materialitet i forhold til maleriet. Det kan være maleri på vegg, papir eller lerret. Utgangspunkter for verkene er ofte et bestemt lys eller en rytme, en farge, tone eller valør, komposisjon og intensitet. Når Brekke tegner tenker hun rom, strek, valør og geometri. Både tegningene og maleriene er fysiske, romlige verk hvor arbeidsprosessen er langsom. Brekke arbeider med horisontale eller vertikale linjer som utvikles i forhold til rommets form og karakter. Spillet mellom farge og rom opptar henne i forhold til balansen mellom det visuelle og det fysiske.

 

LEIF HOLMSTRAND (S) // «VOYAGERS AT MASQUERADE» // (6/4 – 1/6 2013)

Holmstrands arbeid kretser kritisk omkring antagelser om hva kropp, personlighet og kjønn kan tenkes å være – ofte med klesplagget som motivisk base. Et enhetlig selvbilde og enhetlige virkelighetsoppfattninger er de store fiendene. Holmstrand søker med sine mixed media-skulpturer og performanceverk samtidig å inneslutte, gi form, kropp, adskilthet og helhet. Kraftige motsetninger kan sies å utgjøre kjernen i hans kunstneriske og litterære praksis.

«VOYAGERS AT MASQUERADE» er en utstilling som handler om begjærende kropper og kroppenes innhold om medlidenhet, maskespill, refleksjon og subkulturelle kosmos.

 

JOHN K. RAUSTEIN & SYNNØVE ØYEN // «Tre/tri» // (13/10 – 2/12 2012)

Synnøve Øyen og John K. Raustein har et felles overskuddsprosjekt der de eksperimenterer og leker med tekstile materialer som gir volum. Sammen lager de skulpturer og objekter, og det oppstår helt andre ting enn hvis de hadde jobbet med samme tema hver for seg.  De skaper et felles kunstuttrykk, og ser på dette som en tredje selvstendig kunstner, som de har gitt navnet ØyStein. Foto: Øystein Thorvaldsen

 

PUTTE HELENE DAL // «Over & under» // (13/10 – 2/12 2012)

Putte H. Dal tar i sine arbeider utgangspunkt i skrot, og er stadig på jakt etter noe forkastet, noe til gjenbruk eller en og annen dings fra et av mange varehus. Objektene trigger ideer, og er som oftest utgangspunktet for hennes arbeider. Materialene kunstneren finner blir alltid bearbeidet, og blandes gjerne med andre materialer som for eksempel messing, akryl, aluminium og mekaniske tilpasninger.

I utstillingen «Over & under» viser Dal to serier med smykker; Wet Dreams og Cities as Jewels.

 

YTTER // «Å bære tegn» // (17/8 – 30/9 2012)

Ytter er en kunstnergruppe som tar i bruk ulike plattformer innenfor billedkunstfeltet, til produksjon og formidling av kunst, spesielt gjennom kanalen, ytter.no. Praksisen til Ytter har gjennom de siste årene ekspandert til å omhandle et bredt felt, hvor de er aktører i flere større prosjekter. Ytter har vokst frem siden 2008 med en forankring i det lokale samtidskunstfeltet i Bergen. Ytter består av Anne Marthe Dyvi, Julie Lillelien Porter og Anngjerd Rustand.

 

CHRISTOPHER HAANES // «Abstracts» // (17/8 – 30/9 2012)

Christopher Haanes (f. 1966) er utdannet kalligraf ved Roehampton Institute i London. Han er eneste skandinaviske «fellow member» av The Society of Scribes and Illuminators (av ca. 60 fellows på verdensbasis).

Han har undervist i kalligrafi og typografi i over 20 år (bl.a. ved Westerdals), og har holdt en rekke foredrag og workshops i Norge og utlandet, inkl. Hong Kong, Australia, Italia, England, Holland, Frankrike, Sverige og Tyskland. Arbeidene hans er gjengitt i en rekke publikasjoner, og han har skrevet tre bøker om skrift (to håndbøker i kalligrafi og en essaysamling, Bokstavelig), samt artikler og essays. Han var programleder for tv-serien «Kalligrafi» i 1996, og har holdt en rekke separatutstillinger.

 

CHRISTIAN YDE FROSTHOLM // «A conversation on trees» // (17/8 – 30/9 2012)

«A conversation on trees» er en installasjon med to parallelle serier fotografier av trestammer. Den ene serien fokuserer på treenes bark i en rekke europeiske byer, den andre på utsnitt av telefonstolper i Oakland, California. Både levende og døde trestammene inngår – på linje med mur-, plankegjerder og annen inventar – i storbyens kommunikasjon. Telefonstolpene med deres opprinnelse i fra de californiske skogene, tilvirkes av noen av verdens største og eldste trær. De overfører telefonsignaler og elektrisitet, men fungerer også som oppslagstavler og dekkes med lag på lag av tekstfragmenter og stifter. De levende trestammenes overflate omdannes med tiden til et palimpsest av oppslag, inskripsjoner, grafitti og hærværk i dialog med hverandre og med trærnes egen vekst og deformering.

Christian Yde Frostholm (f. 1963) er forfatter og billedkunstner. Hans seneste udgivelser er romanen Selvportræt med dyr (2011), som han leser fra på Møllebyen Litteraturfestival 2012, og fotoboken Things left behind (2012) med bilder fra utstillingen med samme navn på House of Foundation i 2011.

 

TORI WRÅNES // «Eksperiment 102» & «Flash Face» // (17/8 & 18/8 2012)

To performance-innslag vist under Møllebyen Litteraturfestival 2012 i Møllegata Parkeringshus. Flash Face i samarbeid med Hanne Kolstø (Videostill: Carl Dieker og Erik Pirolt).

Tori Wrånes (f. 1978 i Kristiansand) bor og arbeider i Oslo, er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo. Wrånes arbeider med stemme og skulptur og er først og fremst basert i performance kunst. Hennes arbeider har blant annet blitt vist på The Human Resources and The Night Gallery; Los Angeles, CA, USA, SXSW; Texas, USA, Den Frie Center of Contemporary Art; København, Denmark, Haninge Konsthall, Stockholm, Sweden, Künstlerhaus Bethanien; Berlin, Germany, TRAMA festival des Performatives; Porto, Portugal, Bergen Kunsthall; Bergen, Norway, Henie Onstad Kunstsenter; Høvik, Norway og Palais de la Découoverte; Paris, France.

 

ERIK PIROLT // «The Eccobrothers» | «Kom tilbake» | «Indrefittas eksistensielle problem» // (17/8 & 18/8 2012)

3 filmer som ble vist under Møllebyen Litteraturfestival 2012, 17.-19. august.

Kunstneren Erik Pirolt (f. 1977) bor og arbeider i Kristiansand. Pirolt er utdannet ved blant annet Kunstakademiet i Trondheim, og uteksaminert fra Kunstakademiet i Oslo i 2008.

Pirolt arbeider med et mangfold av teknikker og uttrykk: billedkunst (maleri, tegning, grafikk), skulptur, installasjon og video. Hans produksjon er kompleks og sammensatt. Kunstnerskapet kjennetegnes av en eksperimentell lek med forskjellige elementer som omformes til originale, humoristiske og kontrastfylte kunstverker. Pirolt arbeider i en relativt surrealistisk sone, som grenser til det utopiske. Ofte trekker verkene veksler på artitektoniske ideer, og er sosiale konstruksjoner, også omtalt som bo-konstruksjoner.

 

STEFAN CHRISTIANSEN // «De fleste ulykker skjer i hjemmet» // (9/6 – 31/7 2012)

Stefan Christiansen (f.1973) bor og arbeider i Fredrikstad. Han er utdannet på Kunsthøgskolen i Bergen og arbeider blant annet med installasjon, skulptur, tegning. Christiansen har hatt diverse separatutstillinger, og har deltatt på en rekke gruppe og kollektivutstillinger, og har også arbeidet med mange permanente kunstprosjekter i det offentlige rom de siste 10 år.

Utstillingen vil bestå av en installasjon. Arbeidet kretser tematisk rundt naturkrefter og personlig velstand, og hva som skjer i møte mellom natur og kultur. Er en naturkatastrofe kun en naturkatastrofe når den rammer mennesker?

 

LISA STÅLSPETS (S) // «Silent Fiction» // (9/6 – 31/7 2012)

Lisa Stålspets (f. 1978 i Stockholm) bor og arbeider i Oslo. Hun har master of fine art fra Kunstakademiet i Trondheim. Stålspets arbeider i ulike media og teknikker som video, maleri, tegning og tekst. I arbeidene sine utforsker hun ulike måter å erfare virkeligheten på. I «Silent Fiction» kombinerer Stålspets tegning og tekst. Kunstneren utforsker tvetydigheten i begreper og bilder når tekst og bilde sammenstilles for å forsterke eller modifiere hverandre.

Stålspets har vist arbeidene sine både i separat- og gruppeutstillinger i Sverige, Finland, Norge og Tyskland. Nylige utstillinger inkluderer Trøndelag Senter for Samtidskunst, Apex Pro Art, Goettingen, Tyskland, Soya Konstrum, Stockholm og Nordtrøndelag Fylkesgalleri, Namsos. Hun er inkjøpt av Trondheim Kommune (kunstsamlingen) og Statens Konstråd i Sverige. Stålspets er også bidragende redaktør for kunstmagasinet Måg.

 

JAN-ERIK BECK // «…LEAVE YOUR HELMETS ON» // (14/4 – 31/5 2012)

Jan-Erik Beck (f. 1959) er utdannet ved Einar Granum Kunstfagskole i Oslo 1980-82 og Kunstakademiet i Trondheim 1984-88. Han arbeider primært med tegning, skulptur og sammenstillinger av disse i installasjon. Dels som kommentarer til historie, rom eller «samtidsretorikk» og dels som frittstående objekter uten noen nærmere relasjon. Agerer alene og i samarbeid med aktører som f. eks Gruppe-x. Innkjøpt av Norsk Kulturråd og andre offentlige og private samlinger. Har utført en rekke utsmykkingsoppdrag rundt om i landet, hvor stedlige relasjoner har hatt en avgjørende betydning for uttrykk og utformning. Flere tillitsverv innenfor kunstnerstyrt formidling, så vel som for private og offentlige aktører, som Momentum o.a. Ser på seg selv som en postindustriell kunstner, inspirert av samspillet mellom mennesker og deres systemer. Og ikke minst av det som ramler av lasset i farten. Bor og har atelier i Moss.

«…leave your helmets on» er ett landskap hvor det inngår diverse kvaliteter av spor. Spor eller tegn på en plutselig, uventet hendelse og en urovekkende angivelse av veien til innsikt.

 

TRUDE JOHANSEN // «KUTT» // (27/8 – 31/10 2011)

Trude Johansen tar Mastergrad ved Kunsthøgskolen i Oslo. Med tilknytning til det grafiske instituttet har fokuset på arbeidet hennes dreid seg særlig om to ting: Utforskning av det flate bildets utvikling mot det skulpturelle og verktøyets betydning i forhold til selve kunstverket. Tresnittplaten vipper mellom å være et verktøy og et eget arbeid. Det er her arbeidets tid ligger.

«KUTT» er Johansens første separatutstilling. Her undersøker hun tingenes og materialenes funksjon, symbolikk og muligheter.

 

JUDITH NÆRLAND // «Audiatur Print #1-3» // 27/8 – 31/10 2011

Audiatur Print is an ongoing series of art prints featuring new poetry and poets, introducing them to new audiences in three formats, a poster, a postcard and a flyer, (A4, A5 and A8 doubled, or 210x594mm, 148x420mm and 52x148mm to be excact). It’s printed in two colors, orange and dark grey and set in two typefaces, Rotis and Akzidens Grotesk.

Curator/designer: Judith Nærland | Consultant/editor: Arve Kleiva | Advisor: Jørn Sværen | Administrator: Gro Nordheim. Contributors: Vanessa Place/Robert Fitterman | Derek Beaulieu | Claude Royet Journoud | Vemund Solheim Ådland | Jenny Tunedal | G=T=B=R=G | Arve Kleiva | Ida Börjel | Monica Aasprong.

The didactic as dichotomy/manicheism is also an aspect of these formats and how they are utilized, if failing, and/or incomplete, a surface where something else can take place: The smallest book, two pages, four if folded.

 

IOMAKA // «The Intersection II» // (11/6 – 20/8 2011)

«The Intersection» er en rominstallasjon bestående av flere tablåer; bearbeidede materialer iscenesatt med utgangspunkt i egne fortolkninger. Kunstnerne jakter på det tvetydige, som følelsen av noe vakkert og samtidig ubehagelig. Ved å forsterke de assosiative egenskapene vi finner fremheves referansene og de underliggende historiene. Med innslag av enkel mekanikk som skaper lyd og bevegelse, inviteres publikum til å ta del i IOMAKAS verden. Det livløse stillebenet våkner..!

IOMAKA er en kunstnerduo som består av Ingrunn Oddny Myrland og Ann Kristin Aas.

 

THOMAS KVAM // «Endgame Narrative / Archive Comparative» // (12/5 -7/6 2011)

Utstillingen er forankret i to bokutgivelser.

I. www.nowthatsfuckedup.com, (Red. Thomas Kvam) Den amerikanske pornodistributøren, Chris Wilson, startet i 2004 pornowebsiden www.nowthatsfuckedup.com. Her kunne amerikanske soldater i Irak og Afghanistan, bytte egne krigsfotografier mot tilgang til pornografi. Websiden ble sensurert i 2006, og det til da usensurerte billedarkivet over krigføringens konsekvenser ble fjernet fra internett. Thomas Kvam lastet ned websiden før sensuren, og publiserer den nå som bok. Utgivelsen danner et komparativt arkiv med den sensurerte boken Krieg dem Kriege, publisert av fredsaktivisten Ernst Friedrich i 1924, som dokumenteres første verdenskrigs bestialitet, som historisk bakteppe.

II. Rantology, Eric Harris & Dylan Klebold, (Red: Erik Foynland, Thomas Kvam). 20 april 1999, drepte Eric Harris og Dylan Klebold tolv studenter og en lærer før drapsmennene tok sine egne liv. Politirapportene etter Columbine massakren utgjør et 27 000 siders dokument som også inkluderer Eric Harris & Dylan Klebolds etterlatte tekster, fra noveller, essays til dikt. Få tekster har blitt gransket så inngående i patografiske nærlesninger for produksjon av diagnoser, fra psykopati til feilmedisinering som Harris & Dybolds litteratur. Bokutgivelsen samler for første gang Harris & Klebolds tekster. Er det på tide å lese disse med litteraturteoriens blikk?

 

CAROLINE BERGVALL (UK) // «FRONT» // (12/5 -15/5 2011)

«FRONT» is a silent video by writer and artist Caroline Bergvall (N/F/UK). It plays on visual perception through a combination of text, graphics and moving image. It explores ideas of demarcation and break-down, external boundaries and internalised borders, states of collapse and rescue, and surges of archaic insults. Duration: 22 minutes.

Specially commissioned by Møllebyen Literatur Festival as an outdoors, public projection. Concept and composition, Caroline Bergvall. Moving image and technical assistance, Erica Scourti.

 

ERICA SCOURTI (UK) //«Modern War Trilogy» // (12/5 -15/5 2011)

Three action films about war and conflict in the Middle East in the pre-9/11 era of the West’s ‘holiday from history’ are remade based only on the subtitles for the hard of hearing that accompany them. This secondary text, a list of generic audio actions which flattens out the specific tonalities of those sounds as they occurred in the film, was used as a list of input search terms in Youtube to find corresponding videos, in a second act of translation, this time audiovisual content.

The resulting films are a montage of sound-videos, providing a tour through the contemporary media landscape via home made footage, news broadcasts, music videos, adverts, TV shows and films, taking the viewer on a tour of the military industrial complex and representations of the Muslim world, alongside familiar Youtube tropes like whistling birds, funny cats and cute babies.

The films used (listed in both historical order and date of production) are Three Kings; an action movie set in the first Gulf War; Black Hawk Down, about the 1993 Battle of Mogadishu, and The Kingdom, a more recent film about the 1996 bombing of the Khobar complex in Riyadh.  All the films are set in Muslim countries, allowing a snapshot of the representation of Islam as it appears in Western culture. All of them fit into the action movie genre, or more specifically the ‘modern war’ genre that repackages war for its aesthetic and spectacular qualities, which were of course acknowledged by terrorists as integral to the methods used and targets chosen in the September 11th attacks.

04:51 Three Kings
08:00 Black Hawk Down
10:35 The Kingdom

 

CHRISTIAN YDE FROSTHOLM (DK) // «Things Left Behind» // 12/3 – 30/4 2011

Christian Yde Frostholms fotografiske serie «Things Left Behind» stiller et skarpt blikk på gjenstander og tableauer i det offentlige rom, som de fleste mennesker ikke bemerker. Ting som er mistet, gjenglemt eller med overlegg etterlatt: En blomsterbrodert koffert under en blomstrende busk, en uformelig sølvfarget klump plastret inn i tape. Eller en omhyggelig sammenrullet lyserød dyne anbrakt ved en mosebegrodd mur. Alt sammen enkeltdeler som skaper fortellinger med løse ender.

Frostholms fotografiske praksis har i en lang periode foregått innen for det digitale feltet. Han har en stor forkjærlighet for skjermen og det lysende bildets særlige estetikk, som ikke minst kan ses av serien «Vigilance Propreté» (2002): en web-installasjon, som tematiserer antiterrortiltakenes pregning av gatebildet i Paris, og der fotografiene gjengir gjennomlyste ”bombesikrede” søppelposer og det søppel de på én gang synliggjør og estetiserer.

 

MARKUS STABEL // «E.I» // (27/8 – 20/10 2010)

Videoen «E.I.» er en billedstrøm; en collage av enkeltscener, bilder og animasjoner. Videoen utspiller seg i et lukket univers, der hovedpersonen synes fanget av egne argumenter og motargumenter. Handlingen er bygget opp rundt to grunnstrukturer; en oppsøkende og en konfronterende. Hovedpersonen leter seg gjennom en kjeller, en tom kontorbygning, sitter i avhør og forbereder seg til boksekamp. Scenene griper i hverandre og flettes sammen til en fortelling der kronologien synes utvisket. Filmen ender i en hale av abstrakte bilder, fortellerstemme og musikk.

 

JOHANNES HELDÉN // «The Shape of Things To Come» // (7/5 – 22/8 2010)

Volt presenterer «The Shape of Things to Come» en utstilling av den svenske forfatteren, lyd- og billedkunstneren Johannes Heldén fra Stockholm på House of Foundation. Utstillingen presenterer installasjoner, akvareller og videoarbeider.

Heldén har gitt ut bøkene Burner (2003), Det Underjordiska Systemet (2005), En Maskin Av Ljus (2006), Primärdirektivet/The Prime Directive, en online bok på Afsnit P (afsnitp.dk), Bug Bomb (2007), Väljarna/The Electorate (2008), en online bok for Bonnier Lyrik og Science Fiction (2010) Volt er et mobilt galleri for samtidskunst som har base i Bergen. Volt presenterer utstillinger og tverrkunstneriske prosjekter av norske og internasjonale samtidskunstnere.

Volt er støttet av Bergen kommune – Seksjon for kunst og kultur. Utstillingen i Moss er støttet av Konstnärsnämnden/Iaspis og Kulturkontakt Nord.

 

PAAL BJELKE ANDERSEN OG THOMAS KVAM // «Transaksjoner (del 1-3)» // (29/8 – 27/9 2009)

«Transaksjoner (1-3)» er et samarbeid mellom OCA og Forlaget Attåt og kurateres av Thomas Kvam og Paal Bjelke Andersen. Utstillingen er todelt: i peridoden 28. august til 6. september viser Kvam og Andersen egne arbeider, og i perioden 12. til 27. september vises en gruppeutstilling med arbeider av billedkunstnerne Arne Borgan, Shwan Dler Qaradaki og Marianne Heier og av forfatterne Arve Kleiva, Jørn H. Sværen og Erik Bakken Olafsen.

Alle utstillingene bruker gallerirommet til å konstruere et fellesskap mellom ulike kunstneriske, økonomiske og politiske utsagn. Her har konstruksjonen fått navnet «Transaksjoner». Andre steder får tilsvarende konstruksjoner navn som «Billedkunst», «Litteratur», «Nasjonalmuseet», «Gyldendal Norsk Forlag», «Forlaget Attåt», «OCA», «Favored Nations», «Norge» eller «Norden». Enhver samling er en avgrensning, en spesifikk ytring om hva som er felles og hva som skiller, og dermed også om hva som faller utenfor den gjeldende konstruksjonen. I Transaksjoner er ytringen først og fremst strukturell: gallerirommet, utstillingen og biennalen, og dermed billedkunstens foretrukne beholder og distribusjonsformer, brukes som et redskap til å undersøke noen spesifikke transaksjoner mellom billedkunst- og litteraturinstitusjonen, mellom kunsten og varen, mellom konstruksjonene «Norge», «menneskerettigheter» og «individ» og mellom «sentrum» og «periferi». I denne strategien ligger en insistering på å bruke institusjonaliserte former som gallerirommet (eller boka og boksalget, som er litteraturinstitusjonens foretrukne beholder og distribusjonsform) som redskaper for kunnskapsproduksjon og mikropolitiske handlinger.

Utstillingen blir fulgt opp av et seminar og en rapport senere i høst hvor erfaringene fra og reaksjonene på Transaksjoner presenteres og diskuteres.