Kirsti van Hoegee // Planetarisk tåke

moongazing_hks-12

Separatutstilling med Kirsti van Hoegee i Visningsrom 2 åpner 28.10.2017

Kirsti van Hoegee f. 1975. I prosjektet Planetarisk tåke utforsker hun spennet mellom kunst, historie og vitenskap. Temaet for utstillingen er menneskets forhold til universet.

Til alle tider har mennesket levd under en rik stjernehimmel, hvor Melkeveien ligger som et slør over deler av himmelen. På grunn av økende bruk av elektrisk lys lever store deler av befolkningen i dag i nattlig opplyste bysamfunn, hvor vi er unndradd opplevelsen av en ren og klar stjernehimmel. Samtidig med at det synlige universet viskes ut, får vi stadig nye bilder servert fra det ytre rom. Hubble-teleskopet serverer bilder fra universet som er så spektakulære at det er vanskelig å forholde seg til. Hvordan har utviklingen av fotografiet og teleskoper påvirket vårt forhold til universet? Hva gjør det med oss mennesker at vi mister tilgangen på stjernehimmelen? Og vil fotografier fra det ytre rom igjen knytte oss sammen med universet? Det handler om sannheten i fotografiet, om menneskets forestillingsevne, og om historien om fotografi og astronomi, som har gått hånd i hånd siden midten av 1800-tallet. Astrofotografi fra NASA og Hubble er vitenskapelig dokumentasjon av det ytre rom. Samtidig fremstilles bildene på en slik måte at de ofte ligger innenfor kunstfeltet i uttrykket. Hva skjer når vitenskapen selv blir kunst? Hvordan fremstilles sannheten, og hvordan vet vi om det er sannheten som fremstilles? Bildene mine utgir seg for å være astrobilder, men er i realiteten bilder av små steiner, leire eller annet materiale fra naturen. Men så viser det seg at vi alle er stjernestøv. At rester av månen finnes i jorden, og omvendt. Vi kommer fra de samme atomene, og dermed blir mine bilder ekte i sin form. Mine bilder viser deler av jorden sett i et annet perspektiv. Målet mitt er å utforske fotografiet, og betydningen fotografiet og vitenskapen har hatt for vår oppfattelse av universet. Derfor benytter jeg meg også av teleskopet, og tar bilder gjennom dette med mobiltelefon. Scanneren fungerer som en søken innover i mikrokosmos, mens teleskopet er søken ut i makrokosmos. 

Utstillingen vil i hovedsak bestå av fotografier og fotogravyr. I tillegg arbeider hun fysisk med «meteoritter», det vil si steiner fra Hardangervidda og Svalbard som tilsynelatende ser ut som meteoritter. Våren 2017 kommer boken Planetarisk tåke (foreløpig tittel), på forlaget Uten tittel. Den vil bestå av en fotobok, og en antologi med tekster av Pål Norheim, Tommy Olsson, Maria Dorothe Schrattenholz og Joanna Rzadkowska. Denne vil være en del av utstillingen.