HEIMAT

6. november – 13. desember 2020

..en slags refleksjon, man ser bakover og fremover og leter etter noe, kanskje en kjerne, eller noe viktig som aldri helt slipper taket i deg..    Arne Revheim

Annette Kierulf // Grethe Unstad // Arne Revheim // Tor- Magnus Lundeby // Marit Aanestad // Natasja Askelund

House of Foundation har gleden av å presentere utstillingsprosjektet HEIMAT, som består av seks billedkunstnere med bakgrunn fra Vestlandets Kunstakademi fra 80-90 tallet. (nå innlemmet i fakultetet for kunst, musikk og design ved UiB). Kunstnerne er veletablerte og aktivt utøvende kunstnere på forskjellige steder i landet; Stavanger, Bergen og Fredrikstad.

—-

Gir det mening å snakke om fellestrekk i norsk samtidskunst i en globalisert kunstverden? Og mer spesifikt: Har vi, et knippe kunstnere utdannet ved Vestlandets kunstakademi (VKA) på begynnelsen av 90-tallet noe felles?  Hvor er vi nå, kunstnerisk sett? Har felles utdanning satt spor som fortsatt er tilstede?

Prosjektet har fått tittelen Heimat, som rommer både et bokstavelig og et metaforisk nivå, og genererer tre utstillinger, som blir vist i Bergen, Moss og Stavanger.

Ved å samarbeide om dette prosjektet har vi samlet seks kunstnerskap som startet på Vestlandets kunstakademi på 80-90-tallet, samtidig som vi har utviklet et prosjekt som handler om tilhørighet, bånd og strukturer i samfunnet. Vi arbeider i hver vår del av landet, uavhengig av hverandre, med forskjellige liv og historier. Det er interessant å se våre kunstuttrykk opp mot hverandre og finne ut om det er noen møtepunkter eller motsetninger. Det handler å få nye perspektiv på det man skaper. Vi er interessert i undersøke om, og eventuelt hvordan, strukturer i studietiden har satt spor i alles kunstnerskap.

OM KUNSTNERNE

Natasja Askelund kunstneriske praksis er en refleksjon rundt maleriet som medium, der tematikken hele tiden har kretset rundt hverdagslivet. Hun skildrer menneskers livsvilkår i barndom og oppvekst, og egen rolle som voksen kvinne i det som Trond Borgen kaller – en intimitetens livsfrise. Selv om maleriet etterhvert har beveget seg fra det narrative til det poetiske og abstrakte, er tematikken hele tiden nært knyttet til kunstnerens nære omgivelser, og hverdagsliv.

Tor-Magnus Lundeby har siden studietiden jobbet med å utvikle et personlig og konstruktivistisk billedspråk. Hans kunstpraksis er en totalistisk samleprosess som inneholder leting, sortering og dekoding som stammer fra barndommen. Selv om Lundebys visuelle uttrykk ligger nærmest den abstrakte delen av kunsthistorien, kan man ane inspirasjonskilder fra tegneserier, musikk og Science fiction. På denne måten kan man nesten lese arbeidene som kart, eller dashbord i et avansert fly. 

Grethe Unstad arbeider med farge og undersøkelse av fargerom hvor det meste har utspring i det sette og observerte. Hun utnytter materialet og fargen til å beskrive, og undersøke opplevelser fra oppvekst, visuelle minner om uthusveggen der hun vokste opp, eller dampende jordlukt om våren. I det konsentrerte møte mellom kunstneren og materialet, undersøker hun billedrommet med dets muligheter og avgrensinger.

Marit Aanestad er utdannet arkitekt og hennes arbeider kretser ofte om menneskenes behov for å bygge hus, lage le, lage rom. Hun benytter ofte helt enkle materialer, som stein, tre og plexiglass som hun ikke bearbeider spesielt mye for så å bygge, sette sammen til enkle former, hus, byggverk. Eller hun prøver å innta rommet, med sine former, sine farger, for å ta plass, okkupere verden.

Annette Kierulf arbeider hovedsaklig med tresnitt. Kierulfs motiver er gjerne hentet fra natur og kulturlandskap. De tar ofte utgangspunkt i observasjoner fra nærmiljøet på vestlandet og går samtidig i dialog med landskapstradisjonens kunsthistoriske referanser. Bakgrunnen for disse arbeidene er erfaringer fra bygda hvor forholdet mellom det idylliske og tiltrekkende blandes med noe uhyggelige og truende.

Arne Revheim prøver å styre unna konsekvens i arbeidet med maleri og tegning. De seneste arbeidene hans er enkle komposisjoner med titler som «mor og son ser far». Eller «mor møter son». Maleriene handler om de tette familiene, om de som er aller nærmest oss, og på den måten ligner komposisjonene som tilsynelatende er abstrakte og enkle, på hverdagslivets kompliserte strukturer.